1¶ Na Rawiri. Whakapaingia a Ihowa, e toku wairua; e nga mea katoa i roto i ahau, whakapaingia tona ingoa tapu.
1Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!
2Whakapaingia a Ihowa, e toku wairua, kei wareware hoki ki ana painga katoa.
2Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!
3Ko ia te muru nei i ou kino katoa; te rongo a nei i ou mate katoa.
3Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,
4Ko ia te hoko nei i tou ora kei ngaro; te karauna nei i a koe ki te atawhai, ki te aroha.
4han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,
5Nana nei i makona ai tou mangai i nga mea papai; i hou ai tou taitamarikitanga, i rite ai ki to te ekara.
5han som metter din sjel* med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen**. / {* eg. din pryd.} / {** når den skifter sin ham.}
6¶ Ka puta i a Ihowa nga mahi tika, me te whakawa tika ki te hunga katoa e tukinotia ana.
6Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.
7I whakaakona e ia ana ara ki a Mohi, ana mahi ki nga tama a Iharaira.
7Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
8Ki tonu a Ihowa i te aroha me te atawhai, he puhoi ki te riri, he nui hoki tana mahi tohu.
8Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.
9E kore ia e whakatupuehupehu tonu, e kore ano e mauahara ake ake.
9Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.
10Kihai i rite ki o tatou hara ana meatanga ki a tatou: kihai ano i rite ki o tatou kino ana utu mai ki a tatou.
10Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.
11He rite hoki ki te rangi e tiketike ake ana i te whenua, pera tonu te nui o tana mahi tohu ki te hunga e wehi ana ki a ia.
11For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.
12Pera i te matara o te rawhiti i te uru, pera tonu tana whakamataratanga atu i a tatou mahi tutu i a tatou.
12Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.
13E aroha ana te matua ki ana tamariki, pera tonu to Ihowa aroha ki te hunga e wehi ana ki a ia.
13Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.
14E matau ana hoki ia ki to tatou ahua, e mahara ana he puehu tatou.
14For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
15Ko te tangata ia, rite tonu ona ra ki o te tarutaru: kei te puawai o te mara, ko tona ngawhatanga.
15Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.
16E rarungatia ana hoki e te hau, a kua kahore; kahore hoki e mohiotia a muri e tona wahi.
16Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.
17Tena ko te mahi tohu a Ihowa no tua whakarere, a ake tonu ake, ki te hunga e wehi ana ki a ia: tona tika hoki ki nga uri o nga tamariki;
17Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,
18Ki te hunga e pupuri ana i tana kawenata, ki te hunga hoki e mahara ana ki ana ako kia mahia.
18mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.
19¶ Kua oti i a Ihowa tona torona te whakatu ki nga rangi; a e kawanatia ana nga mea katoa e tona kingitanga.
19Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.
20Whakapaingia a Ihowa, e ana anahera, e hira nei te kaha, e whakarite nei i tana kupu, e whakarongo nei ki tona reo ina korero.
20Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!
21Whakapaingia a Ihowa, e ana mano katoa, e ana minita e mahi nei i tana e pai ai.
21Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!
22Whakapaingia a Ihowa, e ana mahi katoa i nga wahi katoa o tona kingitanga: whakapaingia a Ihowa, e toku wairua.
22Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!