1¶ Whakawhetai ki a Ihowa, karanga atu ki tona ingoa: whakapuakina ana mahi ki waenganui o nga iwi.
1Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
2Waiata ki a ia, himene ki a ia: korerotia ana mahi whakamiharo katoa.
2Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
3Whakamanamana ki tona ingoa tapu: kia hari te ngakau o te hunga e rapu ana i a Ihowa.
3Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
4Rapua a Ihowa me tona kaha: rapua tonutia tona mata, ake ake.
4Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
5Maharatia ana mahi whakamiharo i mahia e ia; ana merekara me nga whakaritenga a tona mangai,
5Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
6E nga uri o Aperahama, o tana pononga, e nga tama a Hakopa, e ana i whiriwhiri ai.
6I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
7Ko Ihowa ia, ko to tatou Atua; kei te whenua katoa ana whakaritenga.
7Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
8¶ Mahara tonu ia ki tana kawenata ake ake, ki te kupu i kiia iho e ia ki te mano o nga whakatupuranga.
8Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
9Ki tana i whakarite ai ki a Aperahama, ki tana oati hoki ki a Ihaka;
9den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
10A whakapumautia iho e ia hei tikanga ki a Hakopa, hei kawenata mau tonu ki a Iharaira.
10og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
11I a ia ra i mea, Ka hoatu e ahau ki a koe te whenua o Kanaana hei wahi pumau mo koutou.
11idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
12I te mea he hunga torutoru ratou: ae ra, he iti rawa, he manene ano ki reira.
12Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
13I a ratou e haereere ana i tenei iwi ki tera atu iwi, i tetahi rangatiratanga ki tetahi iwi ke;
13og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
14Kihai ratou i tukua e ia kia tukinotia e te tangata: he whakaaro ano ki a ratou i riria ai e ia nga kingi.
14tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
15I mea ia, Kei pa ki aku i whakawahi ai: kei kino ki aku poropiti.
15Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
16I karangatia e ia te matekai ki te whenua: whati katoa i a ia te tokotoko, ara te taro.
16Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød*. / {* JES 3, 1.}
17I tonoa e ia he tangata i mua i a ratou; i hokona a Hohepa hei pononga:
17Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
18I whakamamaetia ona waewae ki te mekameka: takoto ana ia i te rino;
18De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern*, / {* d.e. hans lenker voldte hans sjel bitter smerte.}
19A puta noa tana kupu: whakamatautauria ana ia e te kupu a Ihowa.
19inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
20I tono te kingi, a wetekina ana ia; ara te kingi o nga iwi, a tukua ana ia.
20Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
21A meinga ana ia e ia hei ariki mo tona whare, hei rangatira mo ona taonga katoa;
21Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
22Hei herehere i ana rangatira ua pai ia, hei ako i ana kaumatua ki te whakaaro.
22forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
23I haere mai ano a Iharaira ki Ihipa: a noho ana a Hakopa ki te whenua o Hama.
23Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
24Na ka tino whakanuia e ia tana iwi: a ka meinga ratou kia kaha ake i o ratou hoariri.
24Og han* gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere. / {* Gud.}
25¶ I whakakoarotia e ia to ratou ngakau kia kino ki tana iwi, kia mahi lhianga ki ana pononga.
25Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
26I tonoa e ia a Mohi, tana pononga, raua ko Arona, ko tana i whiriwhiri ai.
26Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
27Whakaputaina ana e raua ana tohu i waenganui i a ratou, he merekara i te whenua o Hama.
27De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
28I tukua e ia te pouri, a kua pouri: kihai ano ratou i whakakeke ki ana kupu.
28Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
29I whakaputaia ketia e ia o ratou wai hei toto; a mate ake i a ia a ratou ngohi.
29Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
30I whakangahue ake to ratou whenua i te poroka, i roto i nga whare moenga o o ratou kingi.
30Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
31I whai kupu ia, a puta ana mai nga pokai namu: me te kutu i o ratou kainga.
31Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
32I tukua iho e ia ki a ratou te whatu hei ua, me te ahi mura ki to ratou whenua.
32Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
33I pakia ano e ia a ratou waina me a ratou piki; a whatiwhatiia ana e ia nga rakau o o ratou kainga.
33og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
34I korero ia, a puta ana mai te mawhitiwhiti me te moka, te taea te tatau.
34Han talte, og det kom gresshopper og gnagere* uten tall, / {* d.e. gresshopper.}
35A kainga katoatia ana nga otaota o to ratou whenua; pau ake nga hua o to ratou oneone.
35og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
36I whakamatea katoatia ano hoki e ia nga matamua o to ratou whenua, te muanga o to ratou kaha.
36Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
37A whakaputaina mai ana ratou e ia, me te hiriwa, me te koura, kahore hoki he mea tuoi i roto i ana iwi.
37Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
38Na hari ana a Ihipa i to ratou haerenga; i mau hoki to ratou wehi ki a ratou.
38Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
39I horahia e ia te kapua hei hipoki, me te ahi hei whakamarama i te po.
39Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
40I inoi ratou, a homai ana e ia te koitareke; a ka makona ratou i te taro o te rangi.
40De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
41I wahia e ia te kohatu, a ka pakaru mai nga wai: rere ana i nga wahi maroke, koia ano kei te awa.
41Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
42I mahara hoki ia ki tana kuputapu, ki a Aperahama ano, ki tana pononga.
42For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
43A whakaputaina mai ana e ia tana iwi i runga i te hari, ana i whiriwhiri ai i runga i te koa.
43og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
44A homai ana e ia ki a ratou nga whenua o nga tauiwi: a riro ana i a ratou nga mauiuitanga o te iwi;
44og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
45Kia puritia ai e ratou ana tikanga, kia mau ai ki ana ture. Whakamoemititia a Ihowa.
45forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!