¹¶ Whakamoemititia a Ihowa. Whakamoemititia te ingoa o Ihowa; whakamoemititia ia, e nga pononga a Ihowa.

¹Halleluja! Lov Herrens navn, lov, I Herrens tjenere,

²E koutou e tu nei i roto i te whare o Ihowa, i nga marae o te whare o to tatou Atua.

²I som står i Herrens hus, i forgårdene til vår Guds hus!

³Whakamoemititia a Ihowa; he pai hoki a Ihowa; himene atu ki tona ingoa; he mea ahuareka hoki tena.

³Lov Herren! for Herren er god, lovsyng hans navn! for det er liflig.

⁴Kua whiriwhiria hoki e Ihowa a Hakopa mana, a Iharaira hei tino taonga mona.

⁴For Herren har utvalgt sig Jakob, Israel til sin eiendom.

⁵¶ E matau ana hoki ahau he nui a Ihowa: kei runga atu hoki to tatou Ariki i nga atua katoa.

⁵Jeg vet at Herren er stor, og vår Herre større enn alle guder.

⁶Ko nga mea katoa i pai ai a Ihowa, kua oti i a ia, i te rangi, i te whenua, i nga moana, i nga wahi hohonu katoa.

⁶Herren gjør alt det han vil, i himmelen og på jorden, i havene og alle dyp,

⁷Nana i pupu ake ai nga kohu i nga pito o te whenua: i hanga e ia nga uira mo te ua; e whakaputaina mai ana e ia te hau i roto i ona whare taonga.

⁷han som lar regnskyer stige op fra jordens ende, gjør lyn til regn, fører vind ut av sine forrådshus,

⁸Nana nei i patu nga matamua o Ihipa, a te tangata, a te kararehe;

⁸han som slo de førstefødte i Egypten, både mennesker og fe.

⁹I tonoa e ia he tohu, he merekara ki waenganui ou, e Ihipa: ki runga ki a Parao ratou ko ana pononga katoa.

⁹som sendte tegn og under midt i dig, Egypten, mot Farao og mot alle hans tjenere,

¹⁰Nana i patu nga iwi maha, i whakamate nga kingi rarahi;

¹⁰han som slo mange hedningefolk og drepte mektige konger,

¹¹A Hihona kingi o nga Amori, a Oka kingi o Pahana, me nga rangatiratanga katoa o Kanaana;

¹¹Sihon, amorittenes konge, og Og, Basans konge, og alle Kana'ans kongeriker,

¹²A homai ana e ia to ratou whenua hei kainga pumau, hei kainga pumau mo Iharaira, mo tana iwi.

¹²og gav deres land til arv, gav Israel, sitt folk, det til arv.

¹³E Ihowa, pumau tonu tou ingoa, me tou maharatanga, e Ihowa, ki nga whakatupuranga katoa.

¹³Herre, ditt navn blir til evig tid, Herre, ditt minne fra slekt til slekt.

¹⁴Ka whakawa hoki a Ihowa mo tana iwi; a ka puta ke tona whakaaro ki ana pononga.

¹⁴For Herren skal dømme sitt folk, og han skal miskunne sig over sine tjenere.

¹⁵¶ He hiriwa, he koura nga whakapakoko a nga tauiwi, he mahi na te ringa tangata.

¹⁵Hedningenes avguder er sølv og gull, et verk av menneskers hender.

¹⁶He mangai o ratou, a kahore e korero: he kanohi o ratou, a kahore e kite:

¹⁶De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;

¹⁷He taringa o ratou, a kahore e rongo: kahore ano he manawa i o ratou mangai.

¹⁷de har ører, men hører ikke, og det er ikke nogen ånde i deres munn.

¹⁸Ka rite ki a ratou te hunga nana ratou i hanga; ae, me nga tangata katoa e whakawhirinaki ana ki a ratou.

¹⁸Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.

¹⁹Whakapaingia a Ihowa, e te whare o Iharaira; whakapaingia a Ihowa, e te whare o Arona;

¹⁹Israels hus, lov Herren! Arons hus, lov Herren!

²⁰Whakapaingia a Ihowa, e te whare o Riwai; whakapaingia a Ihowa, e te hunga katoa e wehi ana i a Ihowa;

²⁰Levis hus, lov Herren! I som frykter Herren, lov Herren!

²¹Kia whakapaingia a Ihowa i roto i Hiona, e noho nei i Hiruharama. Whakapaingia a Ihowa.

²¹Lovet være Herren fra Sion, han som bor i Jerusalem! Halleluja!