¹¶ Ki te tino kaiwhakatangi. Airete Hahara. He himene na Rawiri. E toku Atua, e toku Atua, he aha koe i whakarere ai i ahau? he aha koe i matara atu ai ki te whakaora i ahau i nga kupu hoki o taku hamama?

¹Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"*; en salme av David. / {* sannsynligvis melodien.}

²E toku Atua, e karanga nei ahau i te awatea, heoi kahore koe e rongo, i te po ano kahore ahau e wahangu.

²Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.

³Otiia he tapu koe, kei nga whakamoemiti a Iharaira tou nohoanga.

³Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.

⁴I whakawhirinaki o matou matua ki a koe, i whakawhirinaki, a whakaorangia ana e koe.

⁴Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.

⁵I karanga ratou ki a koe, a kua ora; i whakawhirinaki ki a koe, a kihai i whakama.

⁵Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.

⁶Ko ahau ia he toke, ehara i te tangata: e tawaia ana e te tangata, e whakahaweatia ana e te iwi.

⁶Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.

⁷Kataina iho ahau e te hunga katoa e kite ana i ahau, ko ana o ratou ngutu, ruru ana o ratou matenga, e ki mai ana,

⁷Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.

⁸Tukua atu koe ki a Ihowa, mana ia e whakaora: mana ia e whakaora, e pai ana hoki ia ki a ia.

⁸Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:

⁹Nau ia ahau i whakawhanau mai i roto i te kopu, i mea hoki kia tumanako, i ahau i nga u o toku whaea.

⁹Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.

¹⁰He mea whakarere atu ahau ki runga ki a koe no te kopu mai; ko koe toku Atua no te kopu mai ano o toku whaea.

¹⁰Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.

¹¹¶ Kei mamao atu i ahau, e tata ana hoki te he, kahore hoki he kaiawhina.

¹¹På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.

¹²He tini nga puru e karapoti nei i ahau: e whakapaea ana ahau e nga mea kaha o Pahana.

¹²Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.

¹³E hamama ana o ratou mangai ki ahau, ano he raiona e haehae ana, e hamama ana.

¹³Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.

¹⁴Kua ringihia ahau, ano he wai, kua takoki katoa oku iwi; me te ware pi toku ngakau, e rewa ana i waenganui i oku whekau.

¹⁴De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.

¹⁵Kua maroke toku kaha, ano he maramara rihi, piri tonu toku arero ki oku kauae; kua whakatakotoria ano ahau e koe ki te puehu o te mate.

¹⁵Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.

¹⁶Kua karapotia nei hoki ahau e te kirehe, kua muia e te whakaminenga o nga tangata hara: kua pokaia e ratou oku ringa me oku waewae.

¹⁶Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.

¹⁷E taea e ahau te tatau oku iwi katoa: e titiro mai ana ratou, e matakitaki ana ki ahau.

¹⁷For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.

¹⁸E wehewehea ana oku kakahu mo ratou, e maka rota ana mo toku weruweru.

¹⁸Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.

¹⁹Kaua ra ia koe e matara atu, e Ihowa; e toku kaha, hohoro mai hei awhina moku.

¹⁹De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.

²⁰Whakaorangia toku wairua i te hoari, taku hoki e matenui nei i te kuri.

²⁰Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!

²¹Whakaorangia ahau i te mangai o te raiona: ae, i nga haona o nga kau maka kua whakahokia mai e koe he kupu ki ahau.

²¹Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste* fra hunders vold! / {* d.e. min sjel.}

²²¶ Ka korerotia e ahau tou ingoa ki oku teina, ka whakamoemititia koe e ahau i waenganui i te whakaminenga.

²²Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!

²³E te hunga e wehi ana ki a Ihowa, whakamoemiti ki a ia; whakakororiatia ia, e te uri katoa o Hakopa, kia wehi hoki ki a ia, e te uri katoa o Iharaira.

²³Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.

²⁴Kihai hoki ia i whakahawea, kihai i whakarihariha ki te aue o te ngakau mamae; kihai ano i huna i tona mata ki a ia, engari i tana karangatanga ki a ia i whakarongo ia.

²⁴I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!

²⁵Ko koe taku e whakamoemiti ai i waenganui o te whakaminenga nui, ka whakamana e ahau aku kupu taurangi ki te aroaro o te hunga e wehi ana ki a ia.

²⁵For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.

²⁶Ka kai te hunga mahaki, a ka makona: ka whakamoemiti ki a Ihowa te hunga e rapu ana ki a ia; kia ora tonu o koutou ngakau, ake, ake.

²⁶Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.

²⁷E mahara nga pito katoa o te whenua, a ka tahuri ki a Ihowa: ka koropiko ano nga hapu katoa o nga iwi ki tou aroaro.

²⁷De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!

²⁸No Ihowa hokite rangatiratanga, ko ia ano te kawana i waenganui o nga iwi.

²⁸Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.

²⁹Ka kai, a ka koropiko nga tangata tetere katoa o te whenua: ka tuohu ki tona aroaro te hunga katoa e heke ana ki te puehu; tae no ki te tangata kahore e ora i a ia tona wairua.

²⁹For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.

³⁰Tera e mahi tetahi uri ki a ia; ka waiho ki te Ariki hei whakatupuranga.

³⁰Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.

³¹E haere mai ratou, e kauwhau i tona tika ki te iwi e whanau a mua, he meatanga tenei nana.

³¹Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.

³²De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.