¹¶ He waiata, he himene ma nga tama a Koraha. He nui a Ihowa, kia nui hoki te whakamoemiti ki a ia i te pa o to tatou Atua, i te maunga o tona tapu.

¹En sang, en salme; av Korahs barn.

²Ataahua ana te tairanga o Maunga Hiona, ko ta te ao katoa e koa ai: kei te taha ki te raki te pa o te Kingi nui.

²Stor er Herren og høilovet i vår Guds stad, på hans hellige berg.

³E matauria ana te Atua i roto i ona whare papai hei piringa.

³Fagert hever det sig, en glede for all jorden er Sions berg, det ytterste Norden*, den store konges stad. / {* Sion er som Guds bolig i sannhet hvad hedningene falskelig tenkte sig om et fjell i det ytterste Norden, et hellig og meget høit fjell.}

⁴Na, huihui tahi mai ana nga kingi haere tahi atu ana ratou.

⁴Gud er i dens borger, han er blitt kjent som et fast vern.

⁵I kite ratou, miharo iho: raruraru ana, hohoro tonu atu.

⁵For se, kongene samlet sig, de drog frem tilsammen.

⁶Pa ana te wehi ki a ratou i reira, te mamae, ano he wahine e whanau ana.

⁶De så, da blev de forferdet; de blev slått med redsel, flyktet i hast.

⁷E wahia ana e koe nga kaipuke o Tarahihi ki te marangai.

⁷Beven grep dem der, angst som hos en fødende kvinne.

⁸¶ Rite tonu ki ta matou i rongo ai, ta matou i kite ai i roto i te pa o Ihowa o nga mano, i te pa o to tatou Atua: ma te Atua e whakapumau ake ake. (Hera.

⁸Ved østenvind knuste du Tarsis-skib.

⁹I whakaaroaro matou ki tou atawhai, e te Atua, i waenganui o tou temepara.

⁹Likesom vi hadde hørt, så har vi nu sett det i Herrens, hærskarenes Guds stad, i vår Guds stad; Gud gjør den fast til evig tid. Sela.

¹⁰E te Atua, rite tahi ki tou ingoa te whakamoemiti mou, tae noa atu ki nga pito o te whenua: ki tonu tou matau i te tika.

¹⁰Vi grunder, Gud, på din miskunnhet midt i ditt tempel.

¹¹Kia hari a Maunga Hiona, kia koa nga tamahine a Hura i au whakaritenga.

¹¹Som ditt navn, Gud, så er din pris inntil jordens ender; din høire hånd er full av rettferdighet.

¹²Taiawhiotia a Hiona, haere, a kopiko noa mai: taua ona pourewa.

¹²Sions berg gleder sig, Judas døtre fryder sig for dine dommers skyld.

¹³Maharatia ona pekerangi, tirohia ona whare papai; hei korerotanga ma koutou ki enei ake whakatupuranga.

¹³Gå omkring Sion og vandre rundt om det, tell dets tårn!

¹⁴Ko tenei Atua hoki te Atua mo tatou ake ake: ko ia hei kaiarahi i a tatou a mate noa.

¹⁴Gi akt på dets voller, vandre gjennem dets borger, forat I kan fortelle derom til den kommende slekt.

¹⁵For denne Gud er vår Gud evindelig og alltid; han skal føre oss ut over døden.