¹¶ Ki te tino kaiwhakatangi. He himene, he waiata. Hamama, e te whenua katoa, ki te Atua:

¹Til sangmesteren; en sang, en salme. Rop med fryd for Gud, all jorden!

²Himenetia te kororia o tona ingoa, kia whai kororia te whakamoemiti ki a ia.

²Syng ut hans navns ære, gi ham ære til hans pris!

³Mea atu ki te Atua, Ano te wehi o au mahi! Ma te nui o tou kaha e ngohengohe ai ou hoariri ki a koe.

³Si til Gud: Hvor forferdelige er dine gjerninger! For din store makts skyld skal dine fiender hykle for dig.

⁴E koropiko katoa te whenua ki a koe; ka himene ki a koe; ka himene ratou ki tou ingoa. (Hera.

⁴All jorden skal tilbede dig og lovsynge dig, de skal lovsynge ditt navn. Sela.

⁵Haere mai kia kite i nga mahi a te Atua: mataku rawa tana mahi ki nga tama a te tangata.

⁵Kom og se Guds gjerninger! Han er forferdelig i gjerning mot menneskenes barn.

⁶Nana i mea te moana hei tuawhenua: haere a waewae ana ratou ra roto i te awa; hari ana matou ki a ia i reira.

⁶Han gjorde havet om til tørt land, gjennem strømmen gikk de til fots; der gledet vi oss i ham.

⁷Ko tona kawanatanga tuturu tonu i runga i tona kaha; e titiro ana ona kanohi ki nga tauiwi; kei whakakake te hunga tutu. (Hera.

⁷Han hersker med sitt velde evindelig, hans øine gir akt på hedningene; de gjenstridige må ikke ophøie sig. Sela.

⁸¶ Whakapaingia to tatou Atua, e nga iwi; kia rangona te reo whakamoemiti ki a ia.

⁸I folkeslag, lov vår Gud og forkynn hans pris med høi røst,

⁹Nana nei hoki i mau ai to tatou wairua ki te ora, kahore hoki e tukua e ia o tatou waewae kia nekehia.

⁹han som holdt vår sjel i live og ikke lot vår fot vakle!

¹⁰Kua whakamatauria hoki matou e koe, e te Atua: whakarewaia ana matou e koe, ano he hiriwa e whakarewaia ana.

¹⁰For du prøvde oss, Gud, du renset oss, likesom de renser sølv.

¹¹Kua kawea nei matou e koe ki roto ki te kupenga: whakapikaua ana e koe te mea whakamamae ki o matou hope.

¹¹Du førte oss inn i et garn, du la en trykkende byrde på våre lender.

¹²I meinga ano e koe o matou upoko kia ekengia hoihotia e te tangata; i ra roto matou i te kapura, i te wai: heoi whakaputaina mai ana matou e koe ki te wahi momona.

¹²Du lot mennesker fare frem over vårt hode; vi kom i ild og i vann. Men du førte oss ut til vederkvegelse.

¹³¶ Ka tomo ahau me nga tahunga tinana ki tou whare; ka whakamana ahau i aku kupu taurangi ki a koe,

¹³Jeg vil gå inn i ditt hus med brennoffer, jeg vil gi dig det jeg har lovt,

¹⁴Era i puaki i oku ngutu, i korerotia e toku mangai i ahau e pouri ana.

¹⁴det som gikk over mine leber, og som min munn talte i min nød.

¹⁵Ka whakaekea e ahau mau nga mea momona hei tahunga tinana, ngatahi ano me te mea kakara o nga hipi toa; ka tukua e ahau he puru, he koati. (Hera.

¹⁵Jeg vil ofre dig brennoffere av fett kveg med duft av værer; jeg vil ofre okser tillikemed bukker. Sela.

¹⁶Haere mai, whakarongo, e koutou katoa e wehi ana ki te Atua, a maku e whakapuaki tana i mea ai ki toku wairua.

¹⁶Kom, hør, alle I som frykter Gud; jeg vil fortelle hvad han har gjort mot min sjel.

¹⁷I tangi toku mangai ki a ia: i whakanuia ano ia e toku arero.

¹⁷Til ham ropte jeg med min munn, og lovsang var under min tunge.

¹⁸Ki te whakaaroa e toku ngakau te he, e kore te Ariki e whakarongo mai.

¹⁸Hadde jeg urett for øie i mitt hjerte, så vilde Herren ikke høre.

¹⁹Nei ra he pono kua whakarongo te Atua, kua tahuri ia ki toku reo inoi.

¹⁹Men Gud har hørt, han har aktet på mitt bønnerop.

²⁰Kia whakapaingia te Atua, kihai nei i whakapeau ke i taku inoi, i tana atawhai hoki ki ahau.

²⁰Lovet være Gud, som ikke avviste min bønn og ikke tok sin miskunnhet fra mig!