1¶ Ki te tino kaiwhakatangi. Hohanimi. Na Rawiri. Whakaorangia ahau e te Atua, ka tae mai hoki nga wai ki roto ki toku wairua.
1Til sangmesteren; efter "Liljer"*; av David. / {* SLM 45, 1.}
2Ka tapoko ahau ki te oru hohonu, ki te wahi kahore nei he tunga: kua tae ahau ki nga wai hohonu, ngaro iho ahau i nga waipuke.
2Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
3Kua ruwha ahau i taku tangi; kua maroke toku korokoro: pakoko kau oku kanohi i ahau e tatari nei ki toku Atua.
3Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
4Tini ke i nga makawe o toku matenga te hunga e kino noa ana ki ahau: he kaha rawa te hunga e mauahara noa ana ki ahau, e mea nei kia whakamatea ahau; utua ana e ahau i reira nga mea kihai i tangohia e ahau.
4Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
5E te Atua, e matau ana koe ki toku kuware; kahore hoki oku he e ngaro i a koe.
5Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
6E te Ariki, e Ihowa o nga mano kaua te hunga e tatari ana ki a koe e whakama i ahau: e te Atua o Iharaira, kei numinumi kau i ahau te hunga e rapu ana i a koe.
6Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
7Mou hoki ahau i waiho ai hei tawainga: ngaro iho toku mata i te whakama.
7La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
8He tangata ke ahau ki oku hoa ake: hei tautangata ki nga tama a toku whaea.
8For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
9Ka pau hoki ahau i te aroha ki tou whare: kua tau ano ki ahau nga tawai a te hunga e tawai ana ki a koe.
9Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
10I ahau i tangi, i whakatiki hei whiu i toku wairua, ka waiho tena hei tawainga moku.
10For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
11I kakahu hoki ahau i te kakahu taratara moku, a i waiho hei whakatauki ma ratou.
11Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
12Kei te korero kino moku te hunga e noho ana i te kuwaha: waiatatia ana ahau e te hunga haurangi waina.
12Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
13¶ Ko ahau ia, ki a koe taku inoi, e Ihowa, i te wa e manakohia ai: whakahokia mai he kupu ki ahau, e te Atua, i runga i te nui o tou aroha, o te pono o tau whakaoranga.
13De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
14Whakaorangia ahau i roto i te oru, kei toremi: kia ora ahau i te hunga e kino ana ki ahau, i nga wai hohonu ano hoki.
14Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
15Kei ngaro ahau i te waipuke, kei horomia e te rire; kei kopia ano te waha o te poka ki runga ki ahau.
15Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
16E Ihowa whakahokia mai he kupu ki ahau; he pai hoki tou atawhai: tahuri mai ki ahau, kia rite ki te nui o au arohatanga.
16La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
17A kaua e huna tou mata ki tau pononga; e pouri ana hoki ahau: hohoro te whakahoki kupu mai ki ahau.
17Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
18Whakatata mai ki toku wairua, hokona: whakaorangia ahau, e mahi nei oku hoariri.
18Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
19E matau ana koe ki toku tawainga, ki toku whakama, ki toku numinumi: kei tou aroaro oku hoariri katoa.
19Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
20Maru noa toku ngakau i te tawai; a ki tonu ahau i te pouri: i titiro ahau ki tetahi hei aroha mai, a kore ake; ki etahi hei whakamarie, a kihai i kitea.
20Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
21I homai he au hei kai maku: i toku matewaitanga ano i whakainumia ahau ki te winika.
21Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
22¶ Kia meinga ta ratou tepu i to ratou aroaro hei mahanga; hei rore hoki i to ratou wa rangimarie.
22De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
23Kia whakapouritia o ratou kanohi, kei kite ratou: kia wiri tonu hoki o ratou hope.
23La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
24Ringihia atu tou riri ki runga ki a ratou, kia mau hoki ratou i tou arita, i tou weriweri.
24La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
25Kia ururuatia to ratou nohoanga: kaua tetahi e noho ki o ratou teneti.
25Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
26Mo ratou i tukino i te tangata i whiua nei e koe; a korerotia ana e ratou te pouri o te hunga i werohia e koe.
26Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
27Tapiritia he kino ki runga ki to ratou kino; kaua hoki ratou e tukua kia tomo ki tou tika.
27For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
28Kia murua atu ratou i te pukapuka o te ora, kaua ano e tuhituhia ki roto ki te hunga tika.
28La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
29Ko ahau ia, he rawakore, he pouri; kia whakateiteitia ake ahau, e te Atua, e tau whakaoranga.
29La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
30¶ Ka whakamoemiti taku waiata ki te ingoa o te Atua, ka whakanui ano taku whakawhetai i a ia.
30Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
31Pai rawa tenei ki a Ihowa i te puru i te kau, i te mea whai haona, whai maikuku.
31Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
32Kua kite te hunga mahaki, kua hari: ka ora ano o koutou ngakau, e te hunga e rapu nei i te Atua.
32og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
33No te mea ka rongo a Ihowa ki nga rawakore, e kore ano e whakahawea ki ana herehere.
33Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
34Kia whakamoemiti te rangi me te whenua ki a ia, nga moana, me nga mea katoa e tere ana i roto.
34For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
35No te mea tera e whakaorangia e te Atua a Hiona, ka hanga ano e ia nga pa o Hura; a ka noho ratou ki reira, ka riro hoki a reira i a ratou.
35Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
36A ka nohoia a reira e nga uri o ana pononga: hei kainga tupu ano a reira mo te hunga e aroha ana ki tona ingoa.
36For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de* skal bo der og eie dem, / {* de sanne israelitter.}
37og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.