1¶ Ki te tino kaiwhakatangi. Hohanimi Erutu. He himene na Ahapa. Tahuri mai tou taringa, e te Hepara o Iharaira, e arahi nei i a Hohepa ano he kahui hipi; whiti mai koe e noho mai na i waenganui i nga kerupima;
1Til sangmesteren; efter "Liljer"*; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. / {* SLM 45, 1.}
2Whakaohoohokia tou kaha i te aroaro o Eparaima, o Pineamine, o Manahi: a haere mai ki te whakaora i a matou.
2Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
3Whakahokia ake matou, e te Atua: kia marama mai tou mata, a ka ora matou.
3Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
4E Ihowa, e te Atua o nga mano, kia pehea ake te roa o tou riri ki te inoi a tau iwi?
4Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
5Kua whangaia mai e koe he roimata hei taro ma ratou, he nui hoki te mehua roimata kua homai nei e koe kia inumia e ratou.
5Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
6Kua meinga matou e koe hei totohetanga ma o matou hoa, a e kataina ana matou e o matou hoariri.
6Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
7Whakahokia ake matou, e te Atua o nga mano; kia marama mai tou mata, a ka ora matou.
7Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
8¶ I maua mai e koe he waina i Ihipa: ka oti i a koe nga tauiwi te panga, na whakatokia iho e koe.
8Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
9I whakapaia e koe he tunga mona, na, ka hou ona pakiaka, a ka kapi te whenua.
9Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
10Taumarumaru ana tona ata ki runga ki nga pukepuke; ko ona manga rite tonu ki nga hita a te Atua.
10Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
11I tautotoro atu ona manga ki te moana, ona rara ki te awa.
11Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
12He aha i pakaruhia ai e koe ona taiepa ki raro, kia kowhakiwhakia ai ia e nga tangata katoa e tika ana i te ara?
12Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
13Mongamonga noa i te poaka toa o te ngahere, e kainga ana e te kirehe mohoao o te parae.
13Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
14Tahuri mai ano, e te Atua o nga mano, e inoi atu nei matou: titiro iho i te rangi, kia kite mai koe, ka toro mai i tenei waina.
14Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
15I te rakau i whakatokia e tou matau, i te manga hoki i meinga e koe kia pakari mau.
15Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
16Kua pau i te ahi, kua tuaina ki raro: ngaro iho ratou i te riri o tou mata.
16og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
17Waiho tou ringa i runga i te tangata o tou matau, i te tama a te tangata i whakakahangia e koe mau.
17Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
18Penei e kore matou e hoki atu i a koe: whakahauorangia matou, a ka karanga matou ki tou ingoa.
18La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
19Whakahokia ake matou, e Ihowa, e te Atua o nga mano; kia marama mai tou mata, a ka ora matou.
19så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!
20Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!