1For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennem havet
1Jer ne bih, braćo, htio da budete u neznanju: oci naši svi bijahu pod oblakom, i svi prijeđoše kroz more,
2og blev alle døpt til Moses i skyen og i havet,
2i svi su se na Mojsija krstili u oblaku i u moru,
3og de åt alle den samme åndelige mat
3i svi su isto duhovno jelo jeli,
4og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus;
4i svi su isto duhovno piće pili. A pili su iz duhovne stijene koja ih je pratila; stijena bijaše Krist.
5allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de blev slått ned i ørkenen.
5Ali većina njih nije bila po volji Bogu: ta poubijani su po pustinji.
6Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det.
6To bijahu pralikovi naši: da ne žudimo za zlima kao što su žudjeli oni.
7Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom nogen av dem, som skrevet er: Folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke!
7I ne budite idolopoklonici kao neki od njih, kako je pisano: Posjeda narod da jede i pije pa ustadoše da igraju.
8La oss heller ikke drive hor, likesom nogen av dem drev hor og falt på én dag tre og tyve tusen!
8I ne podajimo se bludu kao što se neki od njih bludu podaše i padoše u jednom danu dvadeset i tri tisuće.
9La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger!
9I ne iskušavajmo Gospodina kao što su ga neki od njih iskušavali te od zmija izginuli.
10Knurr heller ikke, likesom nogen av dem knurret og blev ødelagt av ødeleggeren!
10I ne mrmljajte kao što neki od njih mrmljahu te izgiboše od Zatornika.
11Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.
11Sve se to, kao pralik, događalo njima, a napisano je za upozorenje nama, koje su zapala posljednja vremena.
12Derfor, den som tykkes sig å stå, han se til at han ikke faller!
12Tko dakle misli da stoji, neka pazi da ne padne.
13Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.
13Nije vas zahvatila druga kušnja osim ljudske. Ta vjeran je Bog: neće pustiti da budete kušani preko svojih sila, nego će s kušnjom dati i ishod da možete izdržati.
14Derfor, mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen!
14Zato, ljubljeni moji, bježite od idolopoklonstva.
15Jeg taler til eder som til forstandige; døm selv det jeg sier!
15Kao razumnima velim: sudite sami što govorim.
16Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfund med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfund med Kristi legeme?
16Čaša blagoslovna koju blagoslivljamo nije li zajedništvo krvi Kristove? Kruh koji lomimo nije li zajedništvo tijela Kristova?
17Fordi der er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød.
17Budući da je jedan kruh, jedno smo tijelo mi mnogi; ta svi smo dionici jednoga kruha.
18Se til Israel efter kjødet: Har ikke de som eter offerne, samfund med alteret?
18Gledajte Izraela po tijelu! Koji blaguju žrtve nisu li zajedničari žrtvenika?
19Hvad mener jeg altså? at det er noget avguds-offer til? eller at det er nogen avgud til?
19Što dakle hoću reći? Idolska žrtva da je nešto? Ili idol da je nešto?
20Nei, men at det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud; men jeg vil ikke at I skal komme i samfund med de onde ånder.
20Naprotiv, da pogani vrazima žrtvuju, ne Bogu. A neću da budete zajedničari vražji.
21I kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk; I kan ikke ha del I Herrens bord og i onde ånders bord.
21Ne možete piti čašu Gospodnju i čašu vražju. Ne možete biti sudionici stola Gospodnjega i stola vražjega.
22Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? vi er vel ikke sterkere enn han?
22Ili da izazivamo ljubomor Gospodnji? Zar smo jači od njega?
23Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt opbygger.
23"Sve je slobodno!" Ali - sve ne koristi. "Sve je dopušteno!" Ali - sve ne saziđuje.
24Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!
24Nitko neka ne traži svoje, nego dobro drugoga.
25Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det;
25Sve što se prodaje na tržnici, jedite ništa ne ispitujući poradi savjesti.
26for jorden og alt det som fyller den, hører Herren til.
26Ta Gospodnja je zemlja i sve na njoj!
27Og dersom nogen av de vantro ber eder til gjest, og I vil gå dit, da kan I ete alt som settes frem for eder, uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det.
27Pozove li vas koji nevjernik i želite se odazvati, jedite što vam se ponudi ništa ne ispitujući poradi savjesti.
28Men dersom nogen sier til eder: Dette er avguds-offer, da la være å ete det, for hans skyld som sa eder det, og for samvittighetens skyld!
28Ako vam tko reče: "To je žrtvovano", ne jedite poradi onoga koji vas je upozorio, i savjesti.
29Jeg mener ikke ens egen samvittighet, men næstens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
29Savjesti mislim, ne svoje, nego onoga drugoga. Ta zašto da moju slobodu druga savjest sudi?
30Dersom jeg nyter det med takk, hvorfor skal jeg da spottes for det som jeg takker for?
30Ako sa zahvalom sudjelujem, zašto da me grde zbog onoga za što zahvaljujem?
31Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære!
31Dakle, ili jeli, ili pili, ili drugo što činili, sve na slavu Božju činite.
32Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet,
32Ne budite na sablazan ni Židovima, ni Grcima, ni Crkvi Božjoj,
33likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.
33kao što i ja svima u svemu ugađam ne tražeći svoju korist, nego što koristi mnogima na spasenje.