Norwegian

Croatian

2 Corinthians

11

1Gid I vilde tåle litt dårskap av mig! Dog, I skal tåle mig.
1O kad biste podnijeli nešto malo bezumlja mojega! Da, podnesite me!
2For jeg er nidkjær for eder med Guds nidkjærhet; jeg trolovet eder jo med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus;
2Ljubomoran sam doista na vas Božjim ljubomorom: ta zaručih vas s jednim mužem, kao čistu djevicu privedoh vas Kristu.
3men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.
3Ali se bojim da se - kao što zmija zavede Evu svojom lukavštinom - misli vaše ne pokvare i odmetnu od iskrenosti prema Kristu.
4For om det kommer en til eder og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller I får en annen ånd, som I ikke før har fått, eller et annet evangelium, som I ikke før har mottatt, da vil I gjerne tåle det!
4Uistinu, ako tko dođe i propovijeda drugog Isusa, kojega mi nismo propovijedali - ili ako drugoga Duha primate, kojega niste primili; ili drugo evanđelje, koje niste prigrlili - takva lijepo podnosÄite.
5For jeg mener at jeg ikke i noget stykke står tilbake for de såre store apostler;
5Smatram, eto, da ni u čemu nisam manji od "nadapostola".
6men er jeg enn ulærd i tale, så er jeg det dog ikke i kunnskap; tvert imot har vi alltid lagt den for dagen for eder i alle stykker.
6Jer ako sam i nevješt u govoru, nisam u znanju; naprotiv, u svemu vam ga i pred svima očitovasmo.
7Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket mig selv forat I skulde ophøies, idet jeg uten vederlag forkynte eder Guds evangelium?
7Ili sam grijeh počinio što sam vam - ponizujući sebe da se vi uzvisite - besplatno navješćivao Božje evanđelje?
8Andre menigheter skattla jeg, idet jeg tok lønn av dem for å tjene eder, og da jeg var hos eder og kom i trang, falt jeg ikke nogen til byrde;
8Druge sam crkve plijenio, od njih primao potporu da bih mogao vama služiti. I dok bijah u vas, premda u oskudici, nikomu nisam bio na teret.
9for det jeg manglet, det utfylte brødrene som kom fra Makedonia, og i alle måter har jeg holdt mig og vil holde mig fra å falle eder til byrde.
9U oskudici su mi pomogla braća koja dođoše iz Makedonije. U svemu sam se čuvao da vam ne budem težak, a i čuvat ću se.
10Så sant Kristi sannhet er i mig: Denne ros skal ikke frarøves mig i Akaias bygder!
10Istine mi Kristove u meni, ove mi hvale nitko neće oduzeti u ahajskim krajevima.
11Hvorfor? fordi jeg ikke elsker eder? Det vet Gud!
11Zašto? Jer vas ne ljubim? Bog znade!
12men det jeg gjør, vil jeg og herefter gjøre for å avskjære dem leiligheten som søker en leilighet, forat de skal finnes like med oss i det som de roser sig av.
12A što činim, i dalje ću činiti da izbijem izliku onima koji izliku traže ne bi li se s nama izjednačili u onom čime se hvastaju.
13For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper sig om til apostler for Kristus.
13Jer takvi su ljudi lažni apostoli, himbeni radnici, prerušuju se u apostole Kristove.
14Og det er intet under; for Satan selv skaper sig om til en lysets engel;
14I nikakvo čudo! Ta sam se Sotona prerušuje u anđela svjetla.
15derfor er det ikke noget stort om og hans tjenere skaper sig om til rettferdighets tjenere; men deres ende skal være efter deres gjerninger.
15Ništa osobito dakle ako se i službenici njegovi prerušuju u službenike pravednosti. Svršetak će im biti po djelima njihovim.
16Atter sier jeg: Ingen akte mig for en dåre! men selv om så er, da ta imot mig, om enn som en dåre, forat også jeg kan få rose mig litt!
16Opet velim: da me tko ne bi smatrao bezumnim! Uostalom, primite me makar i kao bezumna da se i ja nešto malo pohvalim.
17Det jeg her taler, det taler jeg ikke efter Herrens vilje, men som i dårskap, idet jeg roser mig så tillitsfullt.
17Što govorim, ne govorim po Gospodnju, nego kao u bezumlju, u ovoj hvalisavoj smionosti.
18Eftersom mange roser sig på kjødelig vis, vil jeg og rose mig.
18Budući da se mnogi hvale po ljudsku, i ja ću se hvaliti.
19For I tåler jo gjerne dårene, I som er så kloke;
19Ta rado podnosÄite bezumne, vi umni!
20I tåler det jo om nogen gjør eder til træler, om nogen opeter eder, om nogen fanger eder, om nogen ophøier sig over eder, om nogen slår eder i ansiktet!
20Da, podnosÄite ako vas tko zarobljava, ako vas tko proždire, ako tko otima, ako se tko uznosi, ako vas tko po obrazu bije.
21Med skam sier jeg det, fordi vi har vært svake; men det som nogen gjør sig stor av - jeg taler i dårskap - det gjør også jeg mig stor av.
21Na sramotu govorim: bili smo, biva, slabi! Ipak, čime se god tko osmjeljuje - u bezumlju govorim - osmjeljujem se i ja!
22Er de hebreere? Jeg og. Er de israelitter? Jeg og. Er de Abrahams ætt? Jeg og.
22Hebreji su? I ja sam! Izraelci su? I ja sam! Potomstvo su Abrahamovo? I ja sam!
23Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det mere; jeg har arbeidet mere, fått flere slag, vært flere ganger i fengsel, ofte i dødsfare.
23Poslužitelji su Kristovi? Kao mahnit govorim: ja još više! U naporima - preobilno; u tamnicama - preobilno; u batinama - prekomjerno; u smrtnim pogiblima - često.
24Av jødene har jeg fem ganger fått firti slag på ett nær;
24Od Židova primio sam pet puta po četrdeset manje jednu.
25tre ganger blev jeg hudstrøket, én gang stenet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet.
25Triput sam bio šiban, jednom kamenovan, triput doživio brodolom, jednu noć i dan proveo sam u bezdanu.
26Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blandt røvere, i farer fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på hav, i farer blandt falske brødre,
26Česta putovanja, pogibli od rijeka, pogibli od razbojnika, pogibli od sunarodnjaka, pogibli od pogana, pogibli u gradu, pogibli u pustinji, pogibli na moru, pogibli od lažne braće;
27i strev og møie, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.
27u trudu i naporu, često u nespavanju, u gladu i žeđi, često u postovima, u studeni i golotinji!
28Foruten alt annet har jeg ennu det daglige overløp, omsorgen for alle menighetene.
28Osim toga, uz drugo, salijetanje svakodnevno, briga za sve crkve.
29Hvem er skrøpelig uten at og jeg blir skrøpelig? hvem voldes anstøt uten at det brenner i mig?
29Tko je slab, a ja da ne budem slab? Tko se sablažnjuje, a ja da ne izgaram?
30Må jeg endelig rose mig, da vil jeg rose mig av det som hører min skrøpelighet til.
30Treba li se hvaliti, svojom ću se slabošću hvaliti.
31Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som er velsignet i evighet, vet at jeg ikke lyver!
31Bog i Otac Gospodina Isusa, blagoslovljen u vijeke, zna da ne lažem.
32I Damaskus holdt kong Aretas' landshøvding vakt om damaskenernes by for å gripe mig,
32U Damasku namjesnik kralja Arete čuvaše grad damaščanski hoteći me uhvatiti.
33og gjennem en glugge på muren blev jeg firt ned i en kurv og slapp bort av hans hender.
33Ali kroz prozor spustiše me u košari preko zida te umakoh njegovim rukama.