¹Men som medarbeidere formaner vi eder også at I ikke forgjeves må ta imot Guds nåde.

¹Kao suradnici opominjemo vas da ne primite uzalud milosti Božje.

²Han sier jo: På den tid som behaget mig, bønnhørte jeg dig, og på frelsens dag kom jeg dig til hjelp. Se, nu er en velbehagelig tid, se, nu er frelsens dag!

²Jer on veli: U vrijeme milosti usliših te i u dan spasa pomogoh ti. Evo sad je vrijeme milosno, evo sad je vrijeme spasa.

³Og vi gir ikke i noget stykke noget anstøt, forat ikke tjenesten skal bli lastet,

³Ni u čemu ne dajemo nikakve sablazni da se ne kudi ova služba,

⁴men viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst,

⁴nego se u svemu iskazujemo kao poslužitelji Božji: velikom postojanošću u nevoljama, u potrebama, u tjeskobama,

⁵under slag, i fengsler, i oprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste;

⁵pod udarcima, u tamnicama, u bunama, u naporima, u bdjenjima, u postovima,

⁶ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet, ved den Hellige Ånd, ved uskrømtet kjærlighet,

⁶u čistoći, u spoznanju, u velikodušnosti, u dobroti, u Duhu Svetomu, u ljubavi nehinjenoj,

⁷ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våben på høire og venstre side;

⁷u riječi istinitoj, u snazi Božjoj; oružjem pravde zdesna i slijeva;

⁸i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forførere og dog sanndrue,

⁸slavom i sramotom; zlim i dobrim glasom; kao zavodnici, a istiniti;

⁹som ukjente og dog velkjente; som de som dør, og se, vi lever, som de som refses og dog ikke ihjelslåes,

⁹kao nepoznati, a poznati; kao umirući, a evo živimo; kao kažnjeni, a ne ubijeni;

¹⁰som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.

¹⁰kao žalosni, a uvijek radosni; kao siromašni, a mnoge obogaćujemo; kao oni koji ništa nemaju, a sve posjeduju.

¹¹Vår munn er oplatt mot eder, I korintiere, vårt hjerte har utvidet sig.

¹¹Usta su naša otvorena vama, Korinćani, srce naše rašireno.

¹²I har ikke trangt rum hos oss, men det er trangt i eders hjerte.

¹²Nije vam tijesno u nama, ali je tijesno u vašim grudima.

¹³Men like for like - jeg taler som til barn - utvid også I eders hjerter!

¹³Za uzdarje - kao djeci govorim - raširite se i vi.

¹⁴Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hvad samlag har rettferd med urett, eller hvad samfund har lys med mørke?

¹⁴Ne ujarmljujte se s nevjernicima. Ta što ima pravednost s bezakonjem? Ili kakvo zajedništvo svjetlo s tamom?

¹⁵Og hvad samklang er det mellem Kristus og Belial, eller hvad lodd og del har en troende med en vantro?

¹⁵Kakvu slogu Krist s Belijarom? Ili kakav dio vjernik s nevjernikom?

¹⁶Og hvad enighet er det mellem Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblandt dem og ferdes iblandt dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

¹⁶Kakav sporazum hram Božji s idolima? Jer mi smo hram Boga živoga, kao što reče Bog: Prebivat ću u njima i hoditi među njima; i bit ću Bog njihov, a oni narod moj.

¹⁷Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder,

¹⁷Zato iziđite iz njihove sredine i odvojite se, govori Gospodin, i ništa nečisto ne dotičite i ja ću vas primiti.

¹⁸og jeg vil være eder en far, og I skal være mig sønner og døtre, sier Herren, den Allmektige.

¹⁸I bit ću vam otac i vi ćete mi biti sinovi i kćeri, veli Gospodin Svemogući.