¹I Ikonium skjedde det da at de sammen gikk inn i jødenes synagoge og talte således at en stor mengde både av jøder og av grekere kom til troen.

¹U Ikoniju isto tako uđoše u židovsku sinagogu i govorahu tako da povjerova veliko mnoštvo Židova i Grka.

²Men de jøder som ikke vilde tro, opegget hedningenes sinn og satte ondt i dem mot brødrene.

²Ali nepokorni Židovi razdražiše i podjariše pogane protiv braće.

³De blev nu en lang tid der og talte frimodig i Herren, som gav sitt nådesord vidnesbyrd, idet han lot tegn og under skje ved deres hender.

³Oni se ipak zadržaše duže vremena, smjeli u Gospodinu koji je svjedočio za Riječ milosti svoje, davao da se po njihovim rukama događaju znamenja i čudesa.

⁴Og mengden i byen delte sig; nogen holdt med jødene, andre med apostlene.

⁴Mnoštvo se gradsko podvoji: jedni bijahu za Židove, drugi za apostole.

⁵Men da nu både hedningene og jødene med deres styresmenn stormet frem og vilde mishandle dem og stene dem,

⁵Pogani i Židovi sa svojim glavarima navališe da zlostave i kamenuju apostole.

⁶og de merket dette, flydde de til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og landet deromkring,

⁶Kada to opaziše, prebjegoše oni u likaonske gradove Listru i Derbu i okolicu.

⁷og forkynte evangeliet der.

⁷Ondje su navješćivali evanđelje.

⁸Og i Lystra satt det en mann som ikke hadde makt i føttene, da han var vanfør fra mors liv av, og som aldri hadde kunnet gå.

⁸U Listri je sjedio neki čovjek uzetih nogu, hrom od majčine utrobe; nikada nije hodao.

⁹Han hørte Paulus tale; denne så skarpt på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, sa han med høi røst:

⁹Čuo je Pavla gdje govori.

¹⁰Reis dig og stå oprett på dine føtter! Og han sprang op og gikk omkring.

¹⁰Pavao ga pronikne pogledom, vidje da ima vjeru u spasenje pa mu iza glasa reče: "Uspravi se na noge!" On skoči i prohoda.

¹¹Men da folket så det som Paulus hadde gjort, ropte de med høi røst på lykaonisk og sa: Gudene er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss.

¹¹Kad mnoštvo ugleda što učini Pavao, povika likaonski: "Bogovi u ljudskom obličju siđoše k nama!"

¹²Og de kalte Barnabas Jupiter og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet.

¹²I nazvaše Barnabu Zeusom, a Pavla Hermesom jer je Pavao vodio riječ.

¹³Og presten ved det Jupitertempel som var utenfor byen, kom til porten med okser og kranser og vilde ofre sammen med folket.

¹³A svećenik Zeusa Predgradskoga dovede pred vrata bikove i vijence te u zajednici s narodom htjede žrtvovati.

¹⁴Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, sønderrev de sine klær og sprang ut til hopen

¹⁴Kada su to dočuli apostoli Barnaba i Pavao, razdriješe haljine i uletješe u narod vičući:

¹⁵og ropte: I menn! hvad er det I gjør? Også vi er mennesker under samme vilkår som I, og vi forkynner eder evangeliet at I skal vende eder bort fra disse falske guder til den levende Gud, han som gjorde himmelen og jorden og havet og alt som i dem er,

¹⁵"Ljudi, što to radite? I mi smo smrtnici, baš kao i vi! Navješćujemo vam da se od tih ispraznosti obratite k Bogu živomu koji stvori nebo i zemlju, more i sve što je u njima.

¹⁶han som i de fremfarne tider lot alle hedningefolkene vandre sine egne veier,

¹⁶On je u prošlim naraštajima pustio da svi pogani pođu svojim putovima.

¹⁷enda han ikke lot sig uten vidnesbyrd, idet han gjorde godt, gav eder regn og fruktbare tider fra himmelen, og mettet eders hjerter med føde og glede.

¹⁷Ipak ne ostavi sebe neposvjedočena: dobročinstva iskazuje, s neba vam kišu daje i vremena plodonosna, napunja hranom i radošću srca vaša."

¹⁸Og ved å si dette fikk de med nød og neppe hindret folket fra å ofre til dem.

¹⁸I tako govoreći, jedva sklonuše mnoštvo da im ne žrtvuje.

¹⁹Men det kom jøder til fra Antiokia og Ikonium og overtalte folket, og de stenet Paulus og slepte ham utenfor byen, da de trodde at han var død;

¹⁹Uto iz Antiohije i Ikonija nadođu neki Židovi, pridobiju svjetinu te kamenuju Pavla i odvuku ga izvan grada misleći da je mrtav.

²⁰men mens disiplene flokket sig omkring ham, stod han op og gikk inn i byen. Den næste dag drog han med Barnabas avsted til Derbe.

²⁰Kad ga pak okružiše učenici, usta on i uđe u grad. Sutradan ode s Barnabom u Derbu.

²¹Og efterat de hadde forkynt evangeliet der i byen og gjort mange disipler, vendte de tilbake til Lystra og Ikonium og Antiokia,

²¹Pošto navijestiše evanđelje tomu gradu i mnoge učiniše učenicima, vratiše se u Listru, u Ikonij i u Antiohiju.

²²idet de styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennem mange trengsler.

²²Učvršćivali su duše učenika bodreći ih da ustraju u vjeri jer da nam je kroz mnoge nevolje ući u kraljevstvo Božje.

²³Og efterat de hadde valgt eldste for dem i hver menighet, overgav de dem med bønn og faste til den Herre som de hadde satt sin tro til.

²³Postavljali su im po crkvama starješine te ih, nakon molitve i posta, povjeravahu Gospodinu u kojega su povjerovali.

²⁴Efterat de så hadde draget igjennem Pisidia, kom de til Pamfylia,

²⁴Pošto su prešli Pizidiju, stigoše u Pamfiliju.

²⁵og da de hadde talt ordet i Perge, drog de ned til Attalia,

²⁵U Pergi navijestiše Riječ pa siđu u Ataliju.

²⁶og seilte derfra til Antiokia, det sted hvor de var blitt overgitt til Guds nåde for å gjøre den gjerning som de nu hadde fullført.

²⁶Odande pak odjedriše u Antiohiju, odakle ono bijahu povjereni milosti Božjoj za djelo koje izvršiše.

²⁷Da de nu kom dit, samlet de menigheten og fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.

²⁷Kada stigoše, sabraše Crkvu i pripovjediše što sve učini Bog po njima: da i poganima otvori vrata vjere.

²⁸Og så blev de en ikke så kort tid hos disiplene.

²⁸I proveli su nemalo vremena s učenicima.