¹Vi som er sterke, er skyldige til å bære de svakes skrøpeligheter og ikke være oss selv til behag;

¹Mi jaki treba da nosimo slabosti slabih, a ne da sebi ugađamo.

²enhver av oss være sin næste til behag, til hans gagn, til opbyggelse!

²Svaki od nas neka ugađa bližnjemu na dobro, na izgrađivanje.

³For Kristus levde heller ikke sig selv til behag, men, som skrevet er: Deres hån som hånte dig, falt på mig.

³Ta ni Krist nije sebi ugađao, nego kao što je pisano: Poruge onih koji se rugaju tebi padoše na me.

⁴For alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, forat vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.

⁴Uistinu, što je nekoć napisano, nama je za pouku napisano da po postojanosti i utjesi Pisama imamo nadu.

⁵Men tålmodets og trøstens Gud gi eder å ha ett sinn innbyrdes efter Kristi Jesu forbillede,

⁵A Bog postojanosti i utjehe dao vam da međusobno budete složni po Kristu Isusu

⁶så at I enige, med én munn, kan prise Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader!

⁶te jednodušno, iz jednoga grla, slavite Boga i Oca Gospodina našega Isusa Krista.

⁷Derfor ta eder av hverandre, likesom og Kristus tok sig av eder til Guds ære!

⁷Prigrljujte jedni druge kao što je Krist prigrlio vas na slavu Božju.

⁸Jeg mener: Kristus er blitt en tjener for de omskårne for Guds sanndruhets skyld, for å stadfeste løftene til fedrene,

⁸Krist je, velim, postao poslužitelj obrezanika za istinu Božju da ispuni obećanja dana ocima,

⁹men hedningene skal prise Gud for miskunnhet, som skrevet er: Derfor vil jeg prise dig iblandt hedninger og lovsynge ditt navn.

⁹a pogani da za milosrđe proslave Boga, kao što je pisano: Zato ću te slaviti među pucima i psalam pjevati tvome imenu.

¹⁰Og atter sier Skriften: Gled eder, I hedninger, sammen med hans folk!

¹⁰I još veli: Kličite, puci, s njegovim narodom.

¹¹Og atter: Lov Herren, alle hedninger, og pris ham, alle folk!

¹¹I još: Hvalite, svi puci, Gospodina, slavili ga svi narodi!

¹²Og atter sier Esaias: Det skal komme det Isais rotskudd, han som reiser sig for å herske over hedninger; på ham skal hedningene håpe.

¹²Izaija opet veli: Pojavit će se Jišajev izdanak, dignut da vlada narodima, u njemu je nada narodima.

¹³Men håpets Gud fylle eder med all glede og fred i eders tro, så I kan være rike på håp ved den Hellige Ånds kraft!

¹³A Bog nade napunio vas svakom radošću i mirom u vjeri da izobilujete u nadi snagom Duha Svetoga.

¹⁴Men også jeg, mine brødre, har den visse tro om eder at I av eder selv er fulle av godhet, fylt med all kunnskap, i stand til også å formane hverandre;

¹⁴Ja sam, braćo moja, uvjeren: vi ste i sami puni čestitosti, ispunjeni svakim znanjem, sposobni jedni druge urazumljivati.

¹⁵men allikevel har jeg til dels skrevet eder noget djervt til for atter å påminne eder, efter den nåde som er mig gitt av Gud,

¹⁵Ipak vam djelomično smionije napisah da vas na poznato nekako podsjetim poradi milosti koja mi je dana od Boga -

¹⁶at jeg skal være Kristi Jesu offerprest for hedningene, idet jeg prestelig forvalter Guds evangelium, forat hedningene kan bli et velbehagelig offer, helliget ved den Hellige Ånd.

¹⁶da budem bogoslužnik Krista Isusa među poganima, svećenik evanđelja Božjega te prinos pogana postane ugodan, posvećen Duhom Svetim.

¹⁷Derfor har jeg min ros i Kristus Jesus, i min tjeneste for Gud;

¹⁷Imam se dakle čime dičiti u Kristu Isusu s obzirom na ono što je Božje.

¹⁸for jeg vil ikke driste mig til å tale om annet enn det som Kristus har virket ved mig for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning,

¹⁸/

¹⁹ved tegns og underes kraft, ved Åndens kraft, så at jeg fra Jerusalem og rundt omkring like til Illyria har fullt kunngjort Kristi evangelium,

¹⁹Jer ne bih se usudio govoriti o nečemu što Krist riječju i djelom, snagom znamenja i čudesa, snagom Duha nije po meni učinio da k poslušnosti privede pogane. Tako sam od Jeruzalema pa uokolo sve do Ilirika pronio evanđelje Kristovo,

²⁰dog så at jeg satte min ære i å forkynne evangeliet, ikke der hvor Kristus allerede var nevnt, forat jeg ikke skulde bygge på fremmed grunnvoll,

²⁰i to tako da sam se trsio navješćivati evanđelje ne gdje se već spominjao Krist - da ne bih gradio na temeljima drugih -

²¹men, som skrevet er: De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå.

²¹nego, kako je pisano: Vidjet će ga oni kojima nije naviješten, shvatiti oni koji za nj nisu čuli.

²²Derved især er jeg blitt hindret fra å komme til eder;

²²Time sam ponajčešće i bio spriječen doći k vama.

²³men nu, da jeg ikke lenger har rum i disse land, men i mange år har hatt lengsel efter å komme til eder,

²³Sad mi pak više nema mjesta u ovim krajevima, a živa mi je želja, ima već mnogo godina, doći k vama

²⁴håper jeg å få se eder på gjennemreisen når jeg drar til Spania, og få følge av eder dit når jeg først i nogen mon har hatt godt av eder.

²⁴kad pođem u Španjolsku. Nadam se doista da ću vas na proputovanju posjetiti i da ćete me onamo otpraviti pošto mi se najprije bar donekle ispuni želja biti s vama.

²⁵Men nu drar jeg til Jerusalem i de helliges tjeneste.

²⁵Ali sad idem u Jeruzalem da poslužim svetima.

²⁶For Makedonia og Akaia har villet gjøre et sammenskudd for de fattige blandt de hellige i Jerusalem.

²⁶Makedonija i Ahaja odlučiše očitovati neko zajedništvo prema siromašnim svetima u Jeruzalemu.

²⁷De har så villet, og de står også i gjeld til dem; for har hedningene fått del i deres åndelige goder, da er de også skyldige til å tjene dem med de timelige.

²⁷Da, odlučiše, a i dužnici su im. Jer ako su pogani postali sudionicima njihovih duhovnih dobara, dužni su im u tjelesnima poslužiti.

²⁸Når jeg da har fullført dette og lagt denne frukt i deres hender, vil jeg dra derfra gjennem eders by til Spania,

²⁸Pošto dakle to obavim - ovaj im plod zapečaćen uručim - uputit ću se u Španjolsku i usput k vama.

²⁹og jeg vet at når jeg kommer til eder, skal jeg komme med en fylde av Kristi velsignelse.

²⁹A kada dođem k vama, doći ću, znam, s puninom blagoslova Kristova.

³⁰Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet at I strider sammen med mig i eders bønner for mig til Gud,

³⁰Ali zaklinjem vas, braćo, Gospodinom Isusom Kristom i ljubavlju Duha: suborci mi budite u molitvama Bogu upravljenima za me,

³¹forat jeg må utfries fra de vantro i Judea, og mitt ærend til Jerusalem må tekkes de hellige,

³¹da umaknem onim nevjernima u Judeji i da moja pomoć Jeruzalemu bude po volji svetima

³²så jeg kan komme til eder med glede, om Gud så vil, og få vederkvege mig sammen med eder.

³²te s Božjom voljom radosno dođem k vama i s vama zajedno odahnem.

³³Fredens Gud være med eder alle! Amen.

³³Bog mira sa svima vama! Amen.