¹I Ikonium skjedde det da at de sammen gikk inn i jødenes synagoge og talte således at en stor mengde både av jøder og av grekere kom til troen.

¹And it came to pass in Iconium that they entered together into the synagogue of the Jews, and so spake that a great multitude of both Jews and Greeks believed.

²Men de jøder som ikke vilde tro, opegget hedningenes sinn og satte ondt i dem mot brødrene.

²But the Jews who did not believe stirred up the minds of [those of] the nations and made [them] evil-affected against the brethren.

³De blev nu en lang tid der og talte frimodig i Herren, som gav sitt nådesord vidnesbyrd, idet han lot tegn og under skje ved deres hender.

³They stayed therefore a good while, speaking boldly, [confiding] in the Lord, who gave witness to the word of his grace, giving signs and wonders to be done by their hands.

⁴Og mengden i byen delte sig; nogen holdt med jødene, andre med apostlene.

⁴And the multitude of the city was divided, and some were with the Jews and some with the apostles.

⁵Men da nu både hedningene og jødene med deres styresmenn stormet frem og vilde mishandle dem og stene dem,

⁵And when an assault was making, both of [those of] the nations and [the] Jews with their rulers, to use [them] ill and stone them,

⁶og de merket dette, flydde de til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og landet deromkring,

⁶they, being aware of it, fled to the cities of Lycaonia, Lystra and Derbe, and the surrounding country,

⁷og forkynte evangeliet der.

⁷and there they were announcing the glad tidings.

⁸Og i Lystra satt det en mann som ikke hadde makt i føttene, da han var vanfør fra mors liv av, og som aldri hadde kunnet gå.

⁸And a certain man in Lystra, impotent in his feet, sat, [being] lame from his mother's womb, who had never walked.

⁹Han hørte Paulus tale; denne så skarpt på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, sa han med høi røst:

⁹This [man] heard Paul speaking, who, fixing his eyes on him, and seeing that he had faith to be healed,

¹⁰Reis dig og stå oprett på dine føtter! Og han sprang op og gikk omkring.

¹⁰said with a loud voice, Rise up straight upon thy feet: and he sprang up and walked.

¹¹Men da folket så det som Paulus hadde gjort, ropte de med høi røst på lykaonisk og sa: Gudene er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss.

¹¹But the crowds, who saw what Paul had done, lifted up their voices in Lycaonian, saying, The gods, having made themselves like men, are come down to us.

¹²Og de kalte Barnabas Jupiter og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet.

¹²And they called Barnabas Jupiter, and Paul Mercury, because he took the lead in speaking.

¹³Og presten ved det Jupitertempel som var utenfor byen, kom til porten med okser og kranser og vilde ofre sammen med folket.

¹³And the priest of Jupiter who was before the city, having brought bulls and garlands to the gates, would have done sacrifice along with the crowds.

¹⁴Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, sønderrev de sine klær og sprang ut til hopen

¹⁴But the apostles Barnabas and Paul, having heard [it], rent their garments, and rushed out to the crowd, crying

¹⁵og ropte: I menn! hvad er det I gjør? Også vi er mennesker under samme vilkår som I, og vi forkynner eder evangeliet at I skal vende eder bort fra disse falske guder til den levende Gud, han som gjorde himmelen og jorden og havet og alt som i dem er,

¹⁵and saying, Men, why do ye these things? *We* also are men of like passions with you, preaching to you to turn from these vanities to the living God, who made the heaven, and the earth, and the sea, and all things in them;

¹⁶han som i de fremfarne tider lot alle hedningefolkene vandre sine egne veier,

¹⁶who in the past generations suffered all the nations to go in their own ways,

¹⁷enda han ikke lot sig uten vidnesbyrd, idet han gjorde godt, gav eder regn og fruktbare tider fra himmelen, og mettet eders hjerter med føde og glede.

¹⁷though indeed he did not leave himself without witness, doing good, and giving to you from heaven rain and fruitful seasons, filling your hearts with food and gladness.

¹⁸Og ved å si dette fikk de med nød og neppe hindret folket fra å ofre til dem.

¹⁸And saying these things, they with difficulty kept the crowds from sacrificing to them.

¹⁹Men det kom jøder til fra Antiokia og Ikonium og overtalte folket, og de stenet Paulus og slepte ham utenfor byen, da de trodde at han var død;

¹⁹But there came Jews from Antioch and Iconium, and having persuaded the crowds and stoned Paul, drew him out of the city, supposing him to have died.

²⁰men mens disiplene flokket sig omkring ham, stod han op og gikk inn i byen. Den næste dag drog han med Barnabas avsted til Derbe.

²⁰But while the disciples encircled him, he rose up and entered into the city. And on the morrow he went away with Barnabas to Derbe.

²¹Og efterat de hadde forkynt evangeliet der i byen og gjort mange disipler, vendte de tilbake til Lystra og Ikonium og Antiokia,

²¹And having announced the glad tidings to that city, and having made many disciples, they returned to Lystra, and Iconium, and Antioch,

²²idet de styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennem mange trengsler.

²²establishing the souls of the disciples, exhorting them to abide in the faith, and that through many tribulations we must enter into the kingdom of God.

²³Og efterat de hadde valgt eldste for dem i hver menighet, overgav de dem med bønn og faste til den Herre som de hadde satt sin tro til.

²³And having chosen them elders in each assembly, having prayed with fastings, they committed them to the Lord, on whom they had believed.

²⁴Efterat de så hadde draget igjennem Pisidia, kom de til Pamfylia,

²⁴And having passed through Pisidia they came to Pamphylia,

²⁵og da de hadde talt ordet i Perge, drog de ned til Attalia,

²⁵and having spoken the word in Perga, they came down to Attalia;

²⁶og seilte derfra til Antiokia, det sted hvor de var blitt overgitt til Guds nåde for å gjøre den gjerning som de nu hadde fullført.

²⁶and thence they sailed away to Antioch, whence they had been committed to the grace of God for the work which they had fulfilled.

²⁷Da de nu kom dit, samlet de menigheten og fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.

²⁷And having arrived, and having brought together the assembly, they related to them all that God had done with them, and that he had opened a door of faith to the nations.

²⁸Og så blev de en ikke så kort tid hos disiplene.

²⁸And they stayed no little time with the disciples.