¹Men en mann ved navn Ananias og hans hustru Saffira solgte en eiendom,

¹But a certain man, Ananias by name, with Sapphira his wife, sold a possession,

²og han stakk til side noget av pengene med sin hustrus vitende, og bar frem en del og la det for apostlenes føtter.

²and put aside for himself part of the price, [his] wife also being privy to it; and having brought a certain part, laid it at the feet of the apostles.

³Da sa Peter: Ananias! hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du skulde lyve for den Hellige Ånd og stikke til side noget av pengene for akeren?

³But Peter said, Ananias, why has Satan filled thy heart that thou shouldest lie to the Holy Spirit, and put aside for thyself a part of the price of the estate?

⁴Var den ikke din så lenge du hadde den, og var den ikke i din makt da den blev solgt? Hvorfor har du satt dig denne gjerning fore i ditt hjerte? Du har ikke løiet for mennesker, men for Gud.

⁴While it remained did it not remain to *thee*? and sold, was [it not] in thine own power? Why is it that thou hast purposed this thing in thine heart? Thou hast not lied to men, but to God.

⁵Men da Ananias hørte disse ord, falt han om og opgav ånden. Og stor frykt kom over alle som hørte det;

⁵And Ananias, hearing these words, fell down and expired. And great fear came upon all who heard [it].

⁶og de unge menn stod op og la ham til rette og bar ham ut og begravde ham.

⁶And the young men, rising up, swathed him up for burial, and having carried him out, buried him.

⁷Så gikk det omkring tre timer; da trådte hans hustru inn, uten å vite hvad som var skjedd.

⁷And it came to pass about three hours afterwards, that his wife, not knowing what had happened, came in.

⁸Peter tok da til orde og sa til henne: Si mig: Var det for denne pris I solgte akeren? Hun sa: Ja, for denne pris.

⁸And Peter answered her, Tell me if ye gave the estate for so much? And she said, Yes, for so much.

⁹Da sa Peter til henne: Hvorfor er I dog blitt enige om å friste Herrens Ånd? Se, deres føtter som har begravet din mann, er for døren, og de skal bære dig ut.

⁹And Peter said to her, Why [is it] that ye have agreed together to tempt the Spirit of [the] Lord? Lo, the feet of those that have buried thy husband [are] at the door, and they shall carry thee out.

¹⁰Og straks falt hun om for hans føtter og opgav ånden, og da de unge menn kom inn, fant de henne død; og de bar henne ut og begravde henne hos hennes mann.

¹⁰And she fell down immediately at his feet and expired. And when the young men came in they found her dead; and, having carried her out, they buried her by her husband.

¹¹Og stor frykt kom over hele menigheten og over alle som hørte dette.

¹¹And great fear came upon all the assembly, and upon all who heard these things.

¹²Men det blev gjort mange tegn og undergjerninger blandt folket ved apostlenes hender, og de holdt alle samdrektig til i Salomos buegang.

¹²And by the hands of the apostles were many signs and wonders done among the people; (and they were all with one accord in Solomon's porch,

¹³Av de andre vågde ingen å holde sig til dem; men folket priste dem;

¹³but of the rest durst no man join them, but the people magnified them;

¹⁴og dess flere troende blev vunnet for Herren, menn og kvinner i hopetall,

¹⁴and believers were more than ever added to the Lord, multitudes both of men and women;)

¹⁵så de endog bar de syke ut på gatene og la dem på senger og benker, forat endog bare skyggen av Peter kunde overskygge nogen av dem når han kom.

¹⁵so that they brought out the sick into the streets and put [them] on beds and couches, that at least the shadow of Peter, when he came, might overshadow some one of them.

¹⁶Ja, også fra de omliggende byer kom de sammen i mengde til Jerusalem og førte med sig syke og folk som var plaget av urene ånder, og de blev alle helbredet.

¹⁶And the multitude also of the cities round about came together to Jerusalem, bringing sick persons and persons beset by unclean spirits, who were all healed.

¹⁷Da stod ypperstepresten op og alle de som holdt med ham, det var sadduseernes parti, og de blev fulle av nidkjærhet

¹⁷And the high priest rising up, and all they that were with him, which is the sect of the Sadducees, were filled with wrath,

¹⁸og la hånd på apostlene og kastet dem i det offentlige fengsel.

¹⁸and laid hands on the apostles and put them in the public prison.

¹⁹Men en Herrens engel åpnet om natten fengslets dører og førte dem ut og sa:

¹⁹But an angel of [the] Lord during the night opened the doors of the prison, and leading them out, said,

²⁰Gå avsted, og stå frem og tal i templet alle dette livs ord for folket!

²⁰Go ye and stand and speak in the temple to the people all the words of this life.

²¹Da de hørte dette, gikk de mot dagningen inn i templet og lærte. Da nu ypperstepresten og hans følge kom, kalte de sammen rådet og alle Israels barns eldste, og sendte bud til fengslet for å hente dem.

²¹And when they heard it, they entered very early into the temple and taught. And when the high priest was come, and they that were with him, they called together the council and all the elderhood of the sons of Israel, and sent to the prison to have them brought.

²²Men de tjenere som kom dit, fant dem ikke i fengslet; de kom da tilbake og meldte:

²²And when the officers were come, they did not find them in the prison; and returned and reported

²³Fengslet fant vi pålitelig lukket, og vaktmennene stod ved døren; men da vi lukket op, fant vi ingen der inne.

²³saying, We found the prison shut with all security, and the keepers standing at the doors; but when we had opened [them], within we found no one.

²⁴Da høvedsmannen for tempelvakten og yppersteprestene hørte disse ord, visste de ikke hvad de skulde tenke om dem, og hvad dette skulde bli til.

²⁴And when they heard these words, both the priest and the captain of the temple and the chief priests were in perplexity as to them, what this would come to.

²⁵Da kom det en og meldte dem: Se, de menn som I kastet i fengsel, står i templet og lærer folket.

²⁵And some one coming reported to them, Lo, the men whom ye put in the prison are in the temple, standing and teaching the people.

²⁶Da gikk høvedsmannen avsted med tjenerne og hentet dem, dog ikke med vold; for de fryktet for folket, at de skulde bli stenet.

²⁶Then the captain, having gone with the officers, brought them, not with violence, for they feared the people, lest they should be stoned.

²⁷Og da de hadde hentet dem, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten spurte dem og sa:

²⁷And they bring them and set them in the council. And the high priest asked them,

²⁸Vi bød eder strengt at I ikke skulde lære i dette navn, og nu har I fylt Jerusalem med eders lære og vil føre dette menneskes blod over oss!

²⁸saying, We strictly enjoined you not to teach in this name: and lo, ye have filled Jerusalem with your doctrine, and purpose to bring upon us the blood of this man.

²⁹Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mere enn mennesker.

²⁹But Peter answering, and the apostles, said, God must be obeyed rather than men.

³⁰Våre fedres Gud opvakte Jesus, som I drepte ved å henge ham på et tre;

³⁰The God of our fathers has raised up Jesus, whom *ye* have slain, having hanged on a cross.

³¹ham ophøiet Gud ved sin høire hånd til høvding og frelser, for å gi Israel omvendelse og syndenes forlatelse.

³¹Him has God exalted by his right hand as leader and saviour, to give repentance to Israel and remission of sins.

³²Og vi er hans vidner om disse ting, og likeså den Hellige Ånd, som Gud gav dem som lyder ham.

³²And *we* are [his] witnesses of these things, and the Holy Spirit also, which God has given to those that obey him.

³³Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de la råd op om å slå dem ihjel.

³³But they, when they heard [these things], were cut to the heart, and took counsel to kill them.

³⁴Men det stod op en fariseer i rådet ved navn Gamaliel, en lovlærer som var høit aktet av hele folket, og han bød å føre mennene ut et øieblikk,

³⁴But a certain [man], a Pharisee, named Gamaliel, a teacher of the law, held in honour of all the people, rose up in the council, and commanded to put the men out for a short while,

³⁵og han sa til dem: Israelittiske menn! Se eder vel for hvad I gjør med disse mennesker!

³⁵and said to them, Men of Israel, take heed to yourselves as regards these men what ye are going to do;

³⁶For nogen tid siden fremstod Teudas, som sa sig å være noget, og omkring fire hundre menn slo sig sammen med ham; han blev drept, og alle de som lød ham, spredtes og blev til intet.

³⁶for before these days Theudas rose up, alleging himself to be somebody, to whom a number of men, about four hundred, were joined; who was slain, and all, as many as obeyed him, were dispersed and came to nothing.

³⁷Efter ham fremstod Judas fra Galilea i skatteutskrivningens dager og forførte folket til å følge sig; også han omkom, og alle de som lød ham, blev spredt.

³⁷After him rose Judas the Galilean in the days of the census, and drew away [a number of] people after him; and *he* perished, and all, as many as obeyed him, were scattered abroad.

³⁸Og nu sier jeg eder: Hold eder fra disse menn og la dem være i fred! for er dette råd eller dette verk av mennesker, da skal det gå til grunne,

³⁸And now I say to you, Withdraw from these men and let them alone, for if this counsel or this work have its origin from men, it will be destroyed;

³⁹men er det av Gud, vil I ikke kunne ødelegge dem. Vokt eder at I ikke må finnes stridende mot Gud!

³⁹but if it be from God, ye will not be able to put them down, lest ye be found also fighters against God.

⁴⁰De lød ham da, og kalte apostlene inn igjen og lot dem hudstryke, og bød dem at de ikke skulde tale i Jesu navn, og så lot de dem gå.

⁴⁰And they listened to his advice; and having called the apostles, they beat them, and enjoined them not to speak in the name of Jesus, and dismissed them.

⁴¹Så gikk de da bort fra rådet, glade over at de var aktet verdige til å vanæres for det navns skyld;

⁴¹They therefore went their way from [the] presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to be dishonoured for the name.

⁴²og de holdt ikke op med å lære hver dag i templet og hjemme og å forkynne evangeliet om Kristus Jesus.

⁴²And every day, in the temple and in the houses, they ceased not teaching and announcing the glad tidings that Jesus [was] the Christ.