¹Ord av predikeren, sønn av David, konge i Jerusalem.

¹The words of the Preacher, the son of David, king in Jerusalem.

²Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet.

²Vanity of vanities, saith the Preacher, vanity of vanities! all is vanity.

³Hvad vinning har mennesket av alt sitt strev, som han møier sig med under solen?

³What profit hath man of all his labour wherewith he laboureth under the sun?

⁴Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evindelig.

⁴[One] generation passeth away, and [another] generation cometh, but the earth standeth for ever.

⁵Og solen går op, og solen går ned, og den haster tilbake til det sted hvor den går op.

⁵The sun also riseth, and the sun goeth down, and hasteth to its place where it ariseth.

⁶Vinden går mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner så atter sitt kretsløp.

⁶The wind goeth towards the south, and turneth about towards the north: it turneth about continually, and the wind returneth again to its circuits.

⁷Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.

⁷All the rivers run into the sea, yet the sea is not full: unto the place whither the rivers go, thither they go again.

⁸Alle ting strever utrettelig, ingen kan utsi det; øiet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.

⁸All things are full of toil; none can express it. The eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.

⁹Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.

⁹That which hath been is that which shall be; and that which hath been done is that which will be done: and there is nothing new under the sun.

¹⁰Er det noget hvorom en vilde si: Se, dette er nytt - så har det vært til for lenge siden, i fremfarne tider som var før oss.

¹⁰Is there a thing whereof it may be said, See, this is new? It hath been already in the ages which were before us.

¹¹Det er ingen som minnes dem som har levd før, og heller ikke vil de som siden skal komme, leve i minnet hos dem som kommer efter.

¹¹There is no remembrance of former things; neither shall there be remembrance of things that are to come with those who shall live afterwards.

¹²Jeg, predikeren, var konge over Israel i Jerusalem,

¹²I, the Preacher, was king over Israel in Jerusalem.

¹³og jeg vendte min hu til å ransake og utgranske med visdom alt det som hender under himmelen; det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.

¹³And I applied my heart to seek and search out by wisdom concerning all that is done under the heavens: this grievous occupation hath God given to the children of men to weary themselves therewith.

¹⁴Jeg sa alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag efter vind.

¹⁴I have seen all the works that are done under the sun, and behold, all is vanity and pursuit of the wind.

¹⁵Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med.

¹⁵That which is crooked cannot be made straight; and that which is wanting cannot be numbered.

¹⁶Jeg talte med mig selv i mitt indre og sa: Se, jeg har vunnet mig større og rikere visdom enn alle som har rådet over Jerusalem før mig, og mitt hjerte har skuet megen visdom og kunnskap.

¹⁶I communed with mine own heart, saying, Lo, I have become great and have acquired wisdom more than all they that have been before me over Jerusalem; and my heart hath seen much of wisdom and knowledge.

¹⁷Og jeg vendte min hu til å kjenne visdommen og kjenne dårskap og uforstand, men jeg skjønte at også dette var jag efter vind.

¹⁷And I applied my heart to the knowledge of wisdom, and to the knowledge of madness and folly: I perceived that this also is a striving after the wind.

¹⁸For hvor det er megen visdom, der er det megen gremmelse, og den som øker kunnskap, øker smerte.

¹⁸For in much wisdom is much vexation, and he that increaseth knowledge increaseth sorrow.