¹Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen.

¹To everything there is a season, and a time to every purpose under the heavens:

²Å fødes har sin tid og å dø har sin tid, å plante har sin tid og å rykke op det som er plantet, har sin tid;

²A time to be born, and a time to die; A time to plant, and a time to pluck up that which is planted;

³å drepe har sin tid og å læge har sin tid; å rive ned har sin tid og å bygge op har sin tid;

³A time to kill, and a time to heal; A time to break down, and a time to build up;

⁴å gråte har sin tid og å le har sin tid; å klage har sin tid og å danse har sin tid;

⁴A time to weep, and a time to laugh; A time to mourn, and a time to dance;

⁵å kaste bort stener har sin tid og å samle stener har sin tid; å ta i favn har sin tid og å holde sig fra favntak har sin tid;

⁵A time to cast away stones, and a time to gather stones together; A time to embrace, and a time to refrain from embracing;

⁶å søke har sin tid og å tape har sin tid; å gjemme har sin tid og å kaste bort har sin tid;

⁶A time to seek, and a time to lose; A time to keep, and a time to cast away;

⁷å sønderrive har sin tid og å sy sammen har sin tid; å tie har sin tid og å tale har sin tid;

⁷A time to rend, and a time to sew; A time to keep silence, and a time to speak;

⁸å elske har sin tid og å hate har sin tid; krig har sin tid og fred har sin tid.

⁸A time to love, and a time to hate; A time of war, and a time of peace.

⁹Hvad vinning har den som gjør noget, av det strev han har med det?

⁹What profit hath he that worketh from that wherein he laboureth?

¹⁰Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.

¹⁰I have seen the travail that God hath given to the sons of men to toil in.

¹¹Alt har han gjort skjønt i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men således at mennesket ikke til fulle kan forstå det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.

¹¹He hath made everything beautiful in its time; also he hath set the world in their heart, so that man findeth not out from the beginning to the end the work that God doeth.

¹²Jeg skjønte at de intet annet gode har enn å glede sig og å gjøre sig til gode i livet;

¹²I know that there is nothing good for them but to rejoice and to do well in their life;

¹³men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne sig gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave.

¹³yea also that every man should eat and drink, and enjoy good in all his labour, it is the gift of God.

¹⁴Jeg skjønte at alt hvad Gud gjør, det varer evig; intet kan legges til og intet kan tas fra. Så har Gud gjort det, forat vi skal frykte ham.

¹⁴I know that whatever God doeth, it shall be for ever; there is nothing to be added to it, nor anything to be taken from it; and God doeth [it], that [men] should fear before him.

¹⁵Hvad der er, det var allerede før, og hvad der skal bli, det har også vært før; Gud søker frem igjen det forgangne.

¹⁵That which is was long ago, and that which is to be hath already been; and God bringeth back again that which is past.

¹⁶Fremdeles så jeg under solen at på dommersetet, der satt gudløsheten, og hvor rettferdighet skulde råde, der rådet gudløshet.

¹⁶And moreover I saw under the sun, that in the place of judgment, wickedness was there; and in the place of righteousness, wickedness was there.

¹⁷Da sa jeg i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige så vel som den gudløse; for hos ham er det fastsatt en tid for hvert foretagende og for alt hvad som gjøres.

¹⁷I said in my heart, God will judge the righteous and the wicked; for there is a time there for every purpose and for every work.

¹⁸Jeg sa i mitt hjerte: Dette skjer for menneskenes barns skyld, forat Gud kan prøve dem, og forat de kan se at de i sig selv ikke er annet enn dyr;

¹⁸I said in my heart, It is thus with the children of men, that God may prove them, and that they should see that they themselves are but beasts.

¹⁹for det går menneskenes barn som det går dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre, og en livsånde har de alle; mennesket har ikke noget fortrin fremfor dyret; for alt er tomhet.

¹⁹For what befalleth the children of men befalleth beasts; even one thing befalleth them: as the one dieth, so dieth the other, and they have all one breath; and man hath no pre-eminence above the beast: for all is vanity.

²⁰De farer alle til ett sted; de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.

²⁰All go unto one place: all are of the dust, and all return to dust.

²¹Hvem vet om menneskenes ånd stiger op, og om dyrets ånd farer ned til jorden?

²¹Who knoweth the spirit of the children of men? Doth it go upwards? and the spirit of the beasts, doth it go downwards to the earth?

²²Og jeg så at intet er bedre for mennesket enn at han gleder sig ved sitt arbeid; for det er det gode som blir ham til del; for hvem lar ham få se det som skal komme efter ham?

²²And I have seen that there is nothing better than that man should rejoice in his own works; for that is his portion; for who shall bring him to see what shall be after him?