¹Når jeg vil læge Israel, da åpenbares Efra'ims misgjerning og Samarias ondskap; for de farer med svik, og tyver bryter sig inn, og røverskarer plyndrer utenfor.

¹When I would heal Israel, then the iniquity of Ephraim is discovered, and the wickedness of Samaria: for they practise falsehood; and the thief entereth in, [and] the troop of robbers assaileth without.

²Og de tenker ikke på at jeg kommer all deres ondskap i hu; nu har deres gjerninger omringet dem, de er kommet for mitt åsyn.

²And they say not in their hearts [that] I remember all their wickedness: now do their own doings encompass them; they are before my face.

³Ved sin ondskap gleder de kongen og ved sine løgner fyrstene.

³They make the king glad with their wickedness, and the princes with their lies.

⁴Alle sammen er de horkarler; de ligner en ovn som ophetes av bakeren; han holder bare op med å ilde fra deigen eltes til den er syret.

⁴They all practise adultery, as an oven heated by the baker: he ceaseth from stirring [the fire] after he hath kneaded the dough, until it be leavened.

⁵På vår konges dag drikker fyrstene sig syke av den hete vin; han rekker spottere hånden.

⁵In the day of our king, the princes made themselves sick with the heat of wine: he stretched out his hand to scorners.

⁶For de gjør sitt hjerte så hett som en ovn mens de lurer; hele natten sover deres baker*, om morgenen brenner det som luende ild. / {* deres lidenskap.}

⁶For they have applied their heart like an oven to their lying in wait: their baker sleepeth all the night; in the morning it burneth like a flaming fire.

⁷Alle sammen blir de hete som en ovn og fortærer sine dommere; alle deres konger er falt, det er ingen iblandt dem, som kaller på mig.

⁷They are all hot as an oven, and devour their judges; all their kings are fallen: there is none among them that calleth unto me.

⁸Efra'im blander sig med folkene; Efra'im er blitt en kake som ikke er vendt.

⁸Ephraim, he mixeth himself with the peoples; Ephraim is a cake not turned.

⁹Fremmede har fortært hans kraft, men han vet det ikke; hans hår er alt gråsprengt, men han vet det ikke.

⁹Strangers have devoured his strength, and he knoweth [it] not; yea, gray hairs are here and there upon him, and he knoweth [it] not.

¹⁰Og Israels stolthet vidner mot ham like i hans åsyn; men de vender ikke om til Herren sin Gud og søker ham ikke til tross for alt dette.

¹⁰And the pride of Israel testifieth to his face; and they do not return to Jehovah their God, nor seek him for all this.

¹¹Men Efra'im er blitt som en enfoldig due, uten forstand; på Egypten kaller de, til Assur går de.

¹¹And Ephraim is become like a silly dove without understanding: they call to Egypt, they go to Assyria.

¹²Så snart de går, vil jeg spenne ut mitt nett over dem; som himmelens fugler vil jeg dra dem ned; jeg vil tukte dem, som det allerede er forkynt for deres menighet.

¹²When they go, I will spread my net upon them; I will bring them down as the fowl of the heavens; I will chastise them, according as their assembly hath heard.

¹³Ve dem, at de flyktet bort fra mig! Ødeleggelse over dem, fordi de er falt fra mig! Jeg vilde forløse dem, men de talte løgn imot mig.

¹³Woe unto them! for they have wandered from me; destruction unto them! for they have transgressed against me. And I would redeem them; but they speak lies against me.

¹⁴De roper ikke til mig fra sitt hjerte, men ligger og hyler på sitt leie; de trenger sig sammen for å få korn og most, men fra mig vender de sig bort.

¹⁴And they cried not unto me in their heart, when they howled upon their beds; they assemble themselves for corn and new wine; they have turned aside from me.

¹⁵Det er jeg som har lært dem op, og som har styrket deres armer; men mot mig har de ondt i sinne.

¹⁵I have indeed trained, I have strengthened their arms, but they imagine mischief against me.

¹⁶De vender sig, men ikke mot det høie; de er blitt som en sviktende bue. Deres fyrster skal falle for sverdet for sin rasende tunges skyld; dette blir dem til spott i Egyptens land.

¹⁶They return, [but] not to the [Most] High: they are like a deceitful bow. Their princes shall fall by the sword for the rage of their tongue: this shall be their derision in the land of Egypt.