¹For se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav, hver støtte av brød og hver støtte av vann,

¹For behold, the Lord, Jehovah of hosts, will take away from Jerusalem and from Judah stay and staff, the whole stay of bread, and the whole stay of water,

²helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste,

²the mighty man and the man of war, the judge and the prophet, and the diviner and the elder,

³høvedsmann over femti og hver høit aktet mann, rådsherre og håndverksmester og kyndig åndemaner.

³the captain of fifty, and the honourable man, and the counsellor, and the clever among artificers, and the one versed in enchantments.

⁴Og jeg vil sette barn til styrere over dem, og guttekåthet skal herske over dem.

⁴And I will appoint youths as their princes, and children shall rule over them.

⁵Blandt folket skal den ene undertrykke den andre, hver mann sin næste; den unge skal sette sig op mot den gamle, den ringeaktede mot den høit ærede.

⁵And the people shall be oppressed one by the other, and each by his neighbour; the child will be insolent against the elder, and the base against the honourable.

⁶Når en da tar fatt på en annen i hans fars hus og sier: Du har en kappe, du skal være vår fyrste, og denne ruin* skal være under din hånd, / {* staten i dens elendige forfatning.}

⁶When a man shall take hold of his brother, in his father's house, [and shall say:] Thou hast clothing; be our chief, and let this ruin be under thy hand;

⁷så skal han samme dag svare og si: Jeg vil ikke være læge, og i mitt hus er det intet brød og ingen klær; I skal ikke sette mig til folkets fyrste.

⁷he will lift up [his hand] in that day, saying, I cannot be a healer, and in my house there is neither bread nor clothing; ye shall not make me a chief of the people.

⁸For Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, de trosser hans herlighets øine.

⁸For Jerusalem stumbleth and Judah falleth, because their tongue and their doings are against Jehovah, to provoke the eyes of his glory.

⁹Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke!

⁹The look of their face doth witness against them, and they declare their sin as Sodom: they hide it not. Woe unto their soul! for they have brought evil upon themselves.

¹⁰Si om den rettferdige at det går ham godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger.

¹⁰Say ye of the righteous that it shall be well [with him], for they shall eat the fruit of their doings.

¹¹Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv.

¹¹Woe unto the wicked! it shall be ill [with him], because the desert of his hands shall be rendered unto him.

¹²Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt.

¹²[As for] my people, children are their oppressors, and women rule over them. My people! they that guide thee mislead [thee], and destroy the way of thy paths.

¹³Herren treder frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene.

¹³Jehovah setteth himself to plead, and standeth to judge the peoples.

¹⁴Herren møter i retten sitt folks eldste og dets høvdinger: I har avgnaget vingården! I har rov fra de fattige i husene hos eder!

¹⁴Jehovah will enter into judgment with the elders of his people and their princes, [saying:] It is ye that have eaten up the vineyard: the spoil of the poor is in your houses.

¹⁵Hvorledes kan I tråkke mitt folk ned og knuse de fattige? sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.

¹⁵What mean ye that ye crush my people, and grind the faces of the afflicted? saith the Lord, Jehovah of hosts.

¹⁶Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke og lar øinene løpe om, går og tripper og klirrer med sine fotringer,

¹⁶And Jehovah said, Because the daughters of Zion are haughty, and walk with stretched-out neck and wanton eyes, and go along mincing, and making a tinkling with their feet;

¹⁷skal Herren gjøre Sions døtres isse skurvet, og Herren skal avdekke deres blusel.

¹⁷therefore the Lord will make bald the crown of the head of the daughters of Zion, and Jehovah will lay bare their secret parts.

¹⁸På den dag skal Herren ta bort de prektige fotringer og soler* og halvmåner**, / {* smykker som forestiller solen.} / {** DMR 8, 21.}

¹⁸In that day the Lord will take away the ornament of anklets, and the little suns and crescents,

¹⁹øredobbene og kjedene og slørene,

¹⁹the pearl-drops, and the bracelets, and the veils,

²⁰hodeprydelsene og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene,

²⁰the head-dresses, and the stepping chains, and the girdles, and the scent-boxes, and the amulets;

²¹signetringene og neseringene,

²¹the finger-rings, and the nose-rings;

²²høitidsklærne og kåpene og de store tørklær og pungene,

²²the festival-robes, and the tunics, and the mantles, and the wallets;

²³speilene* og de fine linneter og huene og florslørene. / {* 2MO 38, 8.}

²³the mirrors, and the fine linen bodices, and the turbans, and the flowing veils.

²⁴Og det skal skje: I stedet for balsam skal det være stank, og for belte rep, og for kunstig krusede krøller skallet hode, og for vid kappe trang sekk, brennemerke for skjønnhet.

²⁴And it shall come to pass, instead of perfume there shall be rottenness; and instead of a girdle, a rope; and instead of well-set hair, baldness; and instead of a robe of display, a girding of sackcloth; brand instead of beauty.

²⁵Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen.

²⁵Thy men shall fall by the sword, and thy mighty in the fight;

²⁶Og hennes* porter klager og sørger, og utplyndret sitter hun på jorden. / {* Jerusalems.}

²⁶and her gates shall lament and mourn; and, stripped, she shall sit upon the ground.