¹Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:

¹And Bildad the Shuhite answered and said,

²Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.

²How long will ye hunt for words? Be intelligent, and then we will speak.

³Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?

³Wherefore are we counted as beasts, and reputed stupid in your sight?

⁴Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?

⁴Thou that tearest thyself in thine anger, shall the earth be forsaken for thee? and shall the rock be removed out of its place?

⁵Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.

⁵Yea, the light of the wicked shall be put out, and the flame of his fire shall not shine.

⁶Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.

⁶The light shall become dark in his tent, and his lamp over him shall be put out.

⁷Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;

⁷The steps of his strength shall be straitened, and his own counsel shall cast him down.

⁸for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.

⁸For he is sent into the net by his own feet, and he walketh on the meshes;

⁹En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.

⁹The gin taketh [him] by the heel, the snare layeth hold on him;

¹⁰Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.

¹⁰A cord is hidden for him in the ground, and his trap in the way.

¹¹Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.

¹¹Terrors make him afraid on every side, and chase him at his footsteps.

¹²Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.

¹²His strength is hunger-bitten, and calamity is ready at his side.

¹³Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte* fortærer hans lemmer. / {* d.e. sykdom som volder døden.}

¹³The firstborn of death devoureth the members of his body; it will devour his members.

¹⁴Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.

¹⁴His confidence shall be rooted out of his tent, and it shall lead him away to the king of terrors:

¹⁵Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.

¹⁵They who are none of his shall dwell in his tent; brimstone shall be showered upon his habitation:

¹⁶Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.

¹⁶His roots shall be dried up beneath, and above shall his branch be cut off;

¹⁷Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.

¹⁷His remembrance shall perish from the earth, and he shall have no name on the pasture-grounds.

¹⁸Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.

¹⁸He is driven from light into darkness, and chased out of the world.

¹⁹Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.

¹⁹He hath neither son nor grandson among his people, nor any remaining in the places of his sojourn.

²⁰Over hans dag* forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel. / {* d.e. hans undergangs dag.}

²⁰They that come after shall be astonished at his day, as they that went before [them] were affrighted.

²¹Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.

²¹Surely, such are the dwellings of the unrighteous man, and such the place of him that knoweth not ùGod.