1Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
1And Zophar the Naamathite answered and said,
2Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
2Therefore do my thoughts give me an answer, and for this is my haste within me.
3hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
3I hear a reproof putting me to shame; and [my] spirit answereth me by mine understanding.
4Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
4Knowest thou [not] this, that of old, since man was placed upon earth,
5at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
5The exultation of the wicked is short, and the joy of the ungodly man but for a moment?
6Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
6Though his height mount up to the heavens, and his head reach unto the clouds,
7så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
7Like his own dung doth he perish for ever; they which have seen him shall say, Where is he?
8Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
8He flieth away as a dream, and is not found; and is chased away as a vision of the night.
9Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
9The eye which saw him shall [see him] not again; and his place beholdeth him no more.
10Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
10His children shall seek the favour of the poor, and his hands restore his wealth.
11Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
11His bones were full of his youthful strength; but it shall lie down with him in the dust.
12Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
12Though wickedness be sweet in his mouth [and] he hide it under his tongue,
13sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
13[Though] he spare it, and forsake it not, but keep it within his mouth,
14så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
14His food is turned in his bowels; it is the gall of asps within him.
15Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
15He hath swallowed down riches, but he shall vomit them up again: ùGod shall cast them out of his belly.
16Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
16He shall suck the poison of asps; the viper's tongue shall kill him.
17Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
17He shall not see streams, rivers, brooks of honey and butter.
18Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
18That which he laboured for shall he restore, and not swallow down; its restitution shall be according to the value, and he shall not rejoice [therein].
19For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
19For he hath oppressed, hath forsaken the poor; he hath violently taken away a house that he did not build.
20han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
20Because he knew no rest in his craving, he shall save nought of what he most desired.
21Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
21Nothing escaped his greediness; therefore his prosperity shall not endure.
22Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
22In the fulness of his sufficiency he shall be in straits; every hand of the wretched shall come upon him.
23For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
23It shall be that, to fill his belly, he will cast his fierce anger upon him, and will rain it upon him into his flesh.
24Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
24If he have fled from the iron weapon, the bow of brass shall strike him through.
25Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
25He draweth it forth; it cometh out of his body, and the glittering point out of his gall: terrors are upon him.
26Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
26All darkness is laid up for his treasures: a fire not blown shall devour him; it shall feed upon what is left in his tent.
27Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
27The heavens shall reveal his iniquity, and the earth shall rise up against him.
28Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
28The increase of his house shall depart, flowing away in the day of his anger.
29Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
29This is the portion of the wicked man from God, and the heritage appointed to him by ùGod.