1Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
1I am the man that hath seen affliction by the rod of his wrath.
2Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
2Me hath he led, and brought into darkness, and not into light.
3Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
3Surely against me hath he turned again and again his hand all the day.
4Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
4My flesh and my skin hath he wasted away, he hath broken my bones.
5Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
5He hath built against me, and encompassed [me] with gall and toil.
6På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
6He hath made me to dwell in dark places as those that have been long dead.
7Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
7He hath hedged me about that I cannot get out: he hath made my chain heavy.
8Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
8Even when I cry and shout, he shutteth out my prayer.
9Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
9He hath inclosed my ways with hewn stone, he hath made my paths crooked.
10En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
10He is unto me [as] a bear lying in wait, a lion in secret places.
11Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
11He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces; he hath made me desolate.
12Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
12He hath bent his bow, and set me as a mark for the arrow.
13Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
13He hath caused the arrows of his quiver to enter into my reins.
14Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
14I am become a derision to all my people; their song all the day.
15Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
15He hath sated me with bitterness, he hath made me drunk with wormwood.
16Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
16He hath also broken my teeth with gravel stones, he hath covered me with ashes.
17Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
17And thou hast removed my soul far off from peace: I have forgotten prosperity.
18og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
18And I said, My strength is perished, and my hope in Jehovah.
19Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
19Remember thou mine affliction and my wandering, the wormwood and the gall.
20Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
20My soul hath [them] constantly in remembrance, and is humbled in me.
21Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
21-- This I recall to heart, therefore have I hope.
22Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
22It is of Jehovah's loving-kindness we are not consumed, because his compassions fail not;
23Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
23they are new every morning: great is thy faithfulness.
24Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
24Jehovah is my portion, saith my soul; therefore will I hope in him.
25Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
25Jehovah is good unto them that wait for him, to the soul [that] seeketh him.
26Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
26It is good that one should both wait, and that in silence, for the salvation of Jehovah.
27Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
27It is good for a man that he bear the yoke in his youth:
28at han sitter ene og tier, når han* legger byrder på ham, / {* Herren.}
28He sitteth solitary and keepeth silence, because he hath laid it upon him;
29at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
29he putteth his mouth in the dust, if so be there may be hope;
30at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
30he giveth his cheek to him that smiteth him; he is filled full with reproach.
31For Herren forkaster ikke til evig tid,
31For the Lord will not cast off for ever;
32men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
32but if he have caused grief, he will have compassion according to the multitude of his loving-kindnesses:
33for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
33for he doth not willingly afflict or grieve the children of men.
34Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
34To crush under foot all the prisoners of the earth,
35bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
35to turn aside the right of a man before the face of the Most High,
36eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
36to wrong a man in his cause, -- will not the Lord see it?
37Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
37Who is he that saith, and there cometh to pass, what the Lord hath not commanded?
38Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
38Out of the mouth of the Most High doth not there proceed evil and good?
39Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
39Wherefore doth a living man complain, a man for the punishment of his sins?
40La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
40Let us search and try our ways, and turn again to Jehovah.
41La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
41Let us lift up our heart with [our] hands unto ùGod in the heavens.
42Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
42We have transgressed and have rebelled: thou hast not pardoned.
43Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
43Thou hast covered thyself with anger, and pursued us; thou hast slain, thou hast not spared.
44Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
44Thou hast covered thyself with a cloud, that prayer should not pass through.
45Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
45Thou hast made us the offscouring and refuse in the midst of the peoples.
46De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
46All our enemies have opened their mouth against us.
47Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
47Fear and the pit are come upon us, devastation and ruin.
48Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
48Mine eye runneth down with streams of water for the ruin of the daughter of my people.
49Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
49Mine eye poureth down, and ceaseth not, without any intermission,
50før Herrens øie ser ned fra himmelen.
50till Jehovah look down and behold from the heavens.
51Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
51Mine eye affecteth my soul, because of all the daughters of my city.
52Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
52They that are mine enemies without cause have chased me sore like a bird.
53De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
53They have cut off my life in a pit, and cast a stone upon me.
54Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
54Waters streamed over my head; I said, I am cut off.
55Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
55I called upon thy name, Jehovah, out of the lowest pit.
56Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
56Thou hast heard my voice: hide not thine ear at my sighing, at my cry.
57Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
57Thou drewest near in the day that I called upon thee; thou saidst, Fear not.
58Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
58Lord, thou hast pleaded the cause of my soul, thou hast redeemed my life.
59Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
59Jehovah, thou hast seen my wrong: judge thou my cause.
60Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
60Thou hast seen all their vengeance, all their imaginations against me.
61Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
61Thou hast heard their reproach, O Jehovah, all their imaginations against me;
62mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
62the lips of those that rise up against me and their meditation against me all the day.
63Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
63Behold thou their sitting down and their rising up: I am their song.
64Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
64Render unto them a recompence, O Jehovah, according to the work of their hands;
65Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
65give them obduracy of heart, thy curse unto them;
66Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
66pursue them in anger, and destroy them from under the heavens of Jehovah.