¹Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!

¹Remember, O Jehovah, what is come upon us; consider, and see our reproach.

²Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.

²Our inheritance is turned to strangers, our houses to aliens.

³Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.

³We are orphans and fatherless, our mothers are as widows.

⁴Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.

⁴Our water have we to drink for money, our wood cometh unto us for a price.

⁵Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.

⁵Our pursuers are on our necks: we are weary, we have no rest.

⁶Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.

⁶We have given the hand to Egypt, [and] to Asshur, to be satisfied with bread.

⁷Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.

⁷Our fathers have sinned, [and] they are not; and we bear their iniquities.

⁸Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.

⁸Bondmen rule over us: there is no deliverer out of their hand.

⁹Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.

⁹We have to get our bread at the risk of our lives, because of the sword of the wilderness.

¹⁰Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.

¹⁰Our skin gloweth like an oven, because of the burning heat of the famine.

¹¹Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.

¹¹They have ravished the women in Zion, the maids in the cities of Judah.

¹²Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.

¹²Princes were hanged up by their hand; the faces of elders were not honoured.

¹³Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.

¹³The young men have borne the mill, and the youths have stumbled under the wood.

¹⁴De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.

¹⁴The elders have ceased from the gate, the young men from their music.

¹⁵Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.

¹⁵The joy of our heart hath ceased; our dance is turned into mourning.

¹⁶Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.

¹⁶The crown is fallen from our head: woe unto us, for we have sinned!

¹⁷Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,

¹⁷For this our heart is faint; for these things our eyes have grown dim,

¹⁸for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.

¹⁸Because of the mountain of Zion, which is desolate: foxes walk over it.

¹⁹Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.

¹⁹Thou, Jehovah, dwellest for ever; thy throne is from generation to generation.

²⁰Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?

²⁰Wherefore dost thou forget us for ever, dost thou forsake us so long time?

²¹Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!

²¹Turn thou us unto thee, Jehovah, and we shall be turned; renew our days as of old.

²²For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?

²²Or is it that thou hast utterly rejected us? Wouldest thou be exceeding wroth against us?