¹Men det skjedde da folket trengte sig inn på ham og hørte Guds ord, og han stod ved Gennesaret-sjøen,

¹And it came to pass, as the crowd pressed on him to hear the word of God, that he was standing by the lake of Gennesaret:

²da så han to båter ligge ved sjøen; men fiskerne var gått ut av dem og skyllet garnene.

²and he saw two ships standing by the lake, but the fishermen, having come down from them, were washing their nets.

³Han gikk da ut i en av båtene, som tilhørte Simon, og bad ham legge litt ut fra land; og han satte sig i båten og lærte folket.

³And getting into one of the ships, which was Simon's, he asked him to draw out a little from the land; and he sat down and taught the crowds out of the ship.

⁴Men da han holdt op å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og kast eders garn ut til en drett!

⁴But when he ceased speaking, he said to Simon, Draw out into the deep [water] and let down your nets for a haul.

⁵Og Simon svarte ham: Mester! vi har strevet hele natten og ikke fått noget; men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene.

⁵And Simon answering said to him, Master, having laboured through the whole night we have taken nothing, but at thy word I will let down the net.

⁶Og de gjorde så, og fanget en stor mengde fisk; og deres garn revnet.

⁶And having done this, they enclosed a great multitude of fishes. And their net broke.

⁷Og de vinket til sine lagsbrødre i den andre båt, at de skulde komme og ta i med dem; og de kom, og de fylte begge båtene, så de holdt på å synke.

⁷And they beckoned to their partners who were in the other ship to come and help them, and they came, and filled both the ships, so that they were sinking.

⁸Men da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra mig! for jeg er en syndig mann.

⁸But Simon Peter, seeing it, fell at Jesus' knees, saying, Depart from me, for I am a sinful man, Lord.

⁹For redsel kom over ham og alle dem som var med ham, for den fiskedrett som de hadde fått;

⁹For astonishment had laid hold on him, and on all those who were with him, at the haul of fishes which they had taken;

¹⁰likeså Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, som var i lag med Simon. Og Jesus sa til Simon: Frykt ikke! fra nu av skal du fange mennesker.

¹⁰and in like manner also on James and John, sons of Zebedee, who were partners with Simon. And Jesus said to Simon, Fear not; henceforth thou shalt be catching men.

¹¹Da rodde de båtene i land og forlot alt og fulgte ham.

¹¹And having run the ships on shore, leaving all they followed him.

¹²Og det skjedde da han var i en av byene, se, da var det en mann som var full av spedalskhet; og da han så Jesus, falt han ned på sitt ansikt, bad ham og sa: Herre! om du vil, kan du rense mig.

¹²And it came to pass as he was in one of the cities, that behold, there was a man full of leprosy, and seeing Jesus, falling upon his face, he besought him saying, Lord, if thou wilt, thou art able to cleanse me.

¹³Og Jesus rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham.

¹³And stretching forth his hand he touched him, saying, I will; be thou cleansed: and immediately the leprosy departed from him.

¹⁴Og han bød ham at han ikke skulde si det til nogen; men gå og te dig for presten og ofre for din renselse, således som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!

¹⁴And he enjoined him to tell no one; but go, shew thyself to the priest, and offer for thy cleansing as Moses ordained, for a testimony to them.

¹⁵Men ordet om ham kom ennu mere ut, og meget folk kom sammen for å høre og for å bli helbredet for sine sykdommer;

¹⁵But the report concerning him was spread abroad still more, and great crowds came together to hear, and to be healed from their infirmities.

¹⁶men han drog sig tilbake til øde steder og var der i bønn.

¹⁶And *he* withdrew himself, and was about in the desert [places] and praying.

¹⁷Og det skjedde en av dagene mens han lærte, og der satt fariseere og lovlærere som var kommet fra hver by i Galilea og Judea og fra Jerusalem, og Herrens kraft var hos ham til å helbrede:

¹⁷And it came to pass on one of the days, that *he* was teaching, and there were Pharisees and doctors of the law sitting by, who were come out of every village of Galilee and Judaea and [out of] Jerusalem; and [the] Lord's power was [there] to heal them.

¹⁸se, da kom nogen menn som bar en mann på en seng, han var verkbrudden; og de søkte å få ham inn og legge ham ned foran ham.

¹⁸And lo, men bringing upon a couch a man who was paralysed; and they sought to bring him in, and put [him] before him.

¹⁹Og da de for folketrengselen ikke fant nogen vei til å få ham inn, steg de op på taket og firte ham med sengen ned mellem takstenene midt foran Jesus.

¹⁹And not finding what way to bring him in, on account of the crowd, going up on the housetop they let him down through the tiles, with his little couch, into the midst before Jesus.

²⁰Og da han så deres tro, sa han: Menneske! dine synder er dig forlatt.

²⁰And seeing their faith, he said, Man, thy sins are forgiven thee.

²¹Da begynte de skriftlærde og fariseerne å tenke så: Hvem er denne mann, som taler bespottelser? Hvem kan forlate synder uten Gud alene?

²¹And the scribes and the Pharisees began to reason [in their minds], saying, Who is this who speaks blasphemies? Who is able to forgive sins but God alone?

²²Men da Jesus merket deres tanker, svarte han og sa til dem: Hvad er det I tenker i eders hjerter?

²²But Jesus, knowing their reasonings, answering said to them, Why reason ye in your hearts?

²³Hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå?

²³which is easier, to say, Thy sins are forgiven thee; or to say, Rise up and walk?

²⁴Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sa han til den verkbrudne: Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!

²⁴But that ye may know that the Son of man has power on earth to forgive sins, he said to the paralysed man, I say to thee, Arise, and take up thy little couch and go to thine house.

²⁵Og straks stod han op for deres øine og tok det han lå på, og gikk hjem til sitt hus og priste Gud.

²⁵And immediately standing up before them, having taken up that whereon he was laid, he departed to his house, glorifying God.

²⁶Da kom det forferdelse over dem alle, og de priste Gud, og de blev fulle av frykt og sa: Idag har vi sett utrolige ting!

²⁶And astonishment seized all, and they glorified God, and were filled with fear, saying, We have seen strange things to-day.

²⁷Derefter gikk han ut, og han så en tolder ved navn Levi sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig!

²⁷And after these things he went forth and saw a tax-gatherer, Levi by name, sitting at the receipt of taxes, and said to him, Follow me.

²⁸Og han forlot alt og stod op og fulgte ham.

²⁸And having left all, rising up, he followed him.

²⁹Og Levi gjorde et stort gjestebud for ham i sitt hus, og der var en stor mengde toldere og andre som satt til bords med dem.

²⁹And Levi made a great entertainment for him in his house, and there was a great crowd of tax-gatherers and others who were at table with them.

³⁰Og fariseerne og deres skriftlærde knurret mot hans disipler og sa: Hvorfor eter og drikker I med toldere og syndere?

³⁰And their scribes and the Pharisees murmured at his disciples, saying, Why do ye eat and drink with tax-gatherers and sinners?

³¹Og Jesus svarte og sa til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt;

³¹And Jesus answering said to them, They that are in sound health have not need of a physician, but those that are ill.

³²jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.

³²I am not come to call righteous [persons], but sinful [ones] to repentance.

³³De sa til ham: Johannes' disipler holder jevnlig faste og bønn, og fariseernes disipler likeså; men dine eter og drikker.

³³And they said to him, Why do the disciples of John fast often and make supplications, in like manner those also of the Pharisees, but thine eat and drink?

³⁴Men Jesus sa til dem: Kan I vel få brudesvennene til å faste så lenge brudgommen er hos dem?

³⁴And he said to them, Can ye make the sons of the bridechamber fast when the bridegroom is with them?

³⁵Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem; da skal de faste, i de dager.

³⁵But days will come when also the bridegroom will have been taken away from them; then shall they fast in those days.

³⁶Han sa også en lignelse til dem: Ingen river en lapp av et nytt klædebon og setter den på et gammelt; ellers river han det nye i sønder, og lappen av det nye passer ikke til det gamle.

³⁶And he spoke also a parable to them: No one puts a piece of a new garment upon an old garment, otherwise he will both rend the new, and the piece which is from the new will not suit with the old.

³⁷Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil den nye vin sprenge sekkene, og den selv spilles og sekkene ødelegges;

³⁷And no one puts new wine into old skins, otherwise the new wine will burst the skins, and it will be poured out, and the skins will be destroyed;

³⁸men ny vin skal fylles i nye skinnsekker.

³⁸but new wine is to be put into new skins, and both are preserved.

³⁹Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny; han sier: den gamle er god.

³⁹And no one having drunk old wine [straightway] wishes for new, for he says, The old is better.