¹I de samme dager, da det atter var meget folk, og de ikke hadde noget å ete, kalte han sine disipler til sig og sa til dem:

¹In those days, there being again a great crowd, and they having nothing that they could eat, having called his disciples to [him], he says to them,

²Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete;

²I have compassion on the crowd, because they have stayed with me already three days and they have not anything they can eat,

³og lar jeg dem fare fastende hjem, vil de vansmekte på veien; nogen av dem er jo kommet langveisfra.

³and if I should dismiss them to their home fasting, they will faint on the way; for some of them are come from far.

⁴Og hans disipler svarte ham: Hvorfra kan nogen få brød nok til å mette disse her i ørkenen?

⁴And his disciples answered him, Whence shall one be able to satisfy these with bread here in a desert place?

⁵Og han spurte dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv.

⁵And he asked them, How many loaves have ye? And they said, Seven.

⁶Da bød han folket sette sig ned på jorden, og han tok de syv brød, takket og brøt dem og gav dem til sine disipler, forat de skulde dele dem ut; og de delte ut til folket.

⁶And he commanded the crowd to sit down on the ground. And having taken the seven loaves, he gave thanks, and broke [them] and gave [them] to his disciples, that they might set [them] before [them]; and they set [them] before the crowd.

⁷Og de hadde nogen få småfisker, og han velsignet dem og bød at også de skulde deles ut.

⁷And they had a few small fishes, and having blessed them, he desired these also to be set before [them].

⁸Og de åt og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver.

⁸And they ate and were satisfied. And they took up of fragments that remained seven baskets.

⁹Men de var omkring fire tusen. Og han lot dem fare.

⁹And they [that had eaten] were about four thousand; and he sent them away.

¹⁰Og straks gikk han ut i båten med sine disipler, og kom til landet ved Dalmanuta.

¹⁰And immediately going on board ship with his disciples, he came into the parts of Dalmanutha.

¹¹Og fariseerne kom der ut og begynte å tviste med ham, idet de krevde et tegn fra himmelen av ham for å friste ham.

¹¹And the Pharisees went out and began to dispute against him, seeking from him a sign from heaven, tempting him.

¹²Og han sukket i sin ånd og sa: Hvorfor krever denne slekt tegn? Sannelig sier jeg eder: Ikke skal det gis denne slekt noget tegn.

¹²And groaning in his spirit, he says, Why does this generation seek a sign? Verily I say unto you, A sign shall in no wise be given to this generation.

¹³Og han forlot dem og gikk atter i båten, og fór over til hin side.

¹³And he left them, and going again on board ship, went away to the other side.

¹⁴Og de hadde glemt å ta brød med, og hadde ikke mere enn et eneste brød med sig i båten.

¹⁴And they forgot to take bread, and save one loaf, they had not [any] with them in the ship.

¹⁵Og han bød dem: Se eder for, ta eder i vare for fariseernes surdeig og for Herodes' surdeig!

¹⁵And he charged them, saying, Take heed, beware of the leaven of the Pharisees and [of] the leaven of Herod.

¹⁶Og de talte sig imellem: Det er fordi vi ikke har brød med.

¹⁶And they reasoned with one another, [saying], It is because we have no bread.

¹⁷Og da han merket det, sa han til dem: Hvorfor taler I med hverandre om at I ikke har brød med? Skjønner og forstår I ennu ikke? Er eders hjerte forherdet?

¹⁷And Jesus knowing [it], says to them, Why reason ye because ye have no bread? Do ye not yet perceive nor understand? Have ye your heart [yet] hardened?

¹⁸Har I øine og ser ikke, har I ører og hører ikke? Kommer I ikke i hu

¹⁸Having eyes, see ye not? and having ears, hear ye not? and do ye not remember?

¹⁹da jeg brøt de fem brød til de fem tusen, hvor mange kurver fulle av stykker I da tok op? De sa til ham: Tolv.

¹⁹When I broke the five loaves for the five thousand, how many hand-baskets full of fragments took ye up? They say to him, Twelve.

²⁰Og da jeg brøt de syv til de fire tusen, hvor mange kurver fulle av stykker tok I da op? De sa: Syv.

²⁰And when the seven for the four thousand, the filling of how many baskets of fragments took ye up? And they said, Seven.

²¹Og han sa til dem: Hvorledes går det da til at I ennu ikke forstår?

²¹And he said to them, How do ye not yet understand?

²²Og de kom til Betsaida. Og de førte en blind til ham og bad ham røre ved ham.

²²And he comes to Bethsaida; and they bring him a blind man, and beseech him that he might touch him.

²³Og han tok den blinde ved hånden og førte ham utenfor byen, og han spyttet i hans øine og la sine hender på ham, og spurte ham om han så noget.

²³And taking hold of the hand of the blind man he led him forth out of the village, and having spit upon his eyes, he laid his hands upon him, and asked him if he beheld anything.

²⁴Og han så op og sa: Jeg kan se mennesker; for jeg ser folk gå omkring likesom trær.

²⁴And having looked up, he said, I behold men, for I see [them], as trees, walking.

²⁵Så la han atter sine hender på hans øine, og han så klart, og han blev helbredet og kunde se alt tydelig på frastand.

²⁵Then he laid his hands again upon his eyes, and he saw distinctly, and was restored and saw all things clearly.

²⁶Og han sendte ham hjem til hans hus og sa: Du skal ikke gå inn i byen eller si det til nogen i byen.

²⁶And he sent him to his house, saying, Neither enter into the village, nor tell [it] to any one in the village.

²⁷Og Jesus og hans disipler gikk ut til byene omkring Cesarea Filippi; og på veien spurte han sine disipler og sa til dem: Hvem sier folk at jeg er?

²⁷And Jesus went forth and his disciples, into the villages of Caesarea-Philippi. And by the way he asked his disciples, saying unto them, Who do men say that I am?

²⁸De svarte ham: Nogen sier døperen Johannes, og andre Elias, andre igjen en av profetene.

²⁸And they answered him, saying, John the baptist; and others, Elias; but others, One of the prophets.

²⁹Og han spurte dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Peter svarte og sa til ham: Du er Messias.

²⁹And he asked them, But *ye*, who do ye say that I am? And Peter answering says to him, *Thou* art the Christ.

³⁰Og han bød dem strengt at de ikke skulde si dette om ham til nogen.

³⁰And he charged them straitly, in order that they should tell no man about him.

³¹Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen skulde lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og ihjelslåes og opstå tre dager efter.

³¹And he began to teach them that the Son of man must suffer many things, and be rejected of the elders and of the chief priests and of the scribes, and be killed, and after three days rise [again].

³²Og han talte rent ut om det. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.

³²And he spoke the thing openly. And Peter, taking him to [him], began to rebuke him.

³³Men han vendte sig om og så på sine disipler og irettesatte Peter og sa: Vik bak mig, Satan! for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.

³³But he, turning round and seeing his disciples, rebuked Peter, saying, Get away behind me, Satan, for thy mind is not on the things that are of God, but on the things that are of men.

³⁴Og han kalte folket til sig tillikemed sine disipler og sa til dem: Den som vil følge efter mig, han må fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig.

³⁴And having called the crowd with his disciples, he said to them, Whoever desires to come after me, let him deny himself, and take up his cross and follow me.

³⁵For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.

³⁵For whosoever shall desire to save his life shall lose it, but whosoever shall lose his life for my sake and the gospel's shall save it.

³⁶For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden og tar skade på sin sjel?

³⁶For what shall it profit a man if he gain the whole world and suffer the loss of his soul?

³⁷For hvad kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel?

³⁷for what should a man give in exchange for his soul?

³⁸For den som skammer sig ved mig og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin Faders herlighet med de hellige engler.

³⁸For whosoever shall be ashamed of me and of my words in this adulterous and sinful generation, of him shall the Son of man also be ashamed when he shall come in the glory of his Father with the holy angels.