¹Til sangmesteren, efter Sjeminit*; en salme av David. / {* SLM 6, 1.}

¹{To the chief Musician. Upon Sheminith. A Psalm of David.} Save, Jehovah, for the godly man is gone; for the faithful have failed from among the children of men.

²Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.

²They speak falsehood every one with his neighbour: [with] flattering lip, with a double heart, do they speak.

³Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de.

³Jehovah will cut off all flattering lips, the tongue that speaketh proud things,

⁴Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,

⁴Who have said, With our tongue will we prevail, our lips are our own: who [is] lord over us?

⁵dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss?

⁵Because of the oppression of the afflicted, because of the sighing of the needy, now will I arise, saith Jehovah, I will set [him] in safety, at whom they puff.

⁶For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.

⁶The words of Jehovah are pure words, silver tried in the furnace of earth, purified seven times.

⁷Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset.

⁷Thou, Jehovah, wilt keep them, thou wilt preserve them from this generation for ever.

⁸Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig.

⁸The wicked walk about on every side, when vileness is exalted among the children of men.

⁹Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn.