¹En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,

¹{A Song of degrees.} Jehovah, remember for David all his affliction;

²han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:

²How he swore unto Jehovah, vowed unto the Mighty One of Jacob:

³Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,

³I will not come into the tent of my house, I will not go up to the couch of my bed;

⁴jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,

⁴I will not give sleep to mine eyes, slumber to mine eyelids,

⁵før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!

⁵Until I find out a place for Jehovah, habitations for the Mighty One of Jacob. ...

⁶Se, vi hørte om den* i Efrata**, vi fant den i skogsbygden***. / {* d.e. paktens ark.} / {** 1MO 35, 19.} / {*** Kirjat-Jearim.}

⁶Behold, we heard of it at Ephratah, we found it in the fields of the wood.

⁷Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.

⁷Let us go into his habitations, let us worship at his footstool.

⁸Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!

⁸Arise, Jehovah, into thy rest, thou and the ark of thy strength.

⁹La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!

⁹Let thy priests be clothed with righteousness, and let thy saints shout for joy.

¹⁰For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!

¹⁰For thy servant David's sake, turn not away the face of thine anointed.

¹¹Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;

¹¹Jehovah hath sworn [in] truth unto David; he will not turn from it: Of the fruit of thy body will I set upon thy throne;

¹²dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.

¹²If thy children keep my covenant, and my testimonies which I will teach them, their children also for evermore shall sit upon thy throne.

¹³For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:

¹³For Jehovah hath chosen Zion; he hath desired it for his dwelling:

¹⁴Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.

¹⁴This is my rest for ever; here will I dwell, for I have desired it.

¹⁵Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,

¹⁵I will abundantly bless her provision; I will satisfy her needy ones with bread;

¹⁶og dets prester vil jeg klæ med fryd.

¹⁶And I will clothe her priests with salvation, and her saints shall shout aloud for joy.

¹⁷Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.

¹⁷There will I cause the horn of David to bud forth; I have ordained a lamp for mine anointed.

¹⁸Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.

¹⁸His enemies will I clothe with shame; but upon himself shall his crown flourish.