1Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
1{To the chief Musician. A Psalm of David.} Jehovah, thou hast searched me, and known [me].
2Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
2*Thou* knowest my down-sitting and mine uprising, thou understandest my thought afar off;
3Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
3Thou searchest out my path and my lying down, and art acquainted with all my ways;
4For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
4For there is not yet a word on my tongue, [but] lo, O Jehovah, thou knowest it altogether.
5Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
5Thou hast beset me behind and before, and laid thy hand upon me.
6Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
6O knowledge too wonderful for me! it is high, I cannot [attain] unto it.
7Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
7Whither shall I go from thy Spirit? and whither flee from thy presence?
8Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der.
8If I ascend up into the heavens thou art there; or if I make my bed in Sheol, behold, thou [art there];
9Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
9[If] I take the wings of the dawn [and] dwell in the uttermost parts of the sea,
10så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
10Even there shall thy hand lead me, and thy right hand shall hold me.
11Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
11And if I say, Surely darkness shall cover me, and the light about me be night;
12så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
12Even darkness hideth not from thee, and the night shineth as the day: the darkness is as the light.
13For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
13For thou hast possessed my reins; thou didst cover me in my mother's womb.
14Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
14I will praise thee, for I am fearfully, wonderfully made. Marvellous are thy works; and [that] my soul knoweth right well.
15Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp*. / {* d.e. i mors liv.}
15My bones were not hidden from thee when I was made in secret, curiously wrought in the lower parts of the earth.
16Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
16Thine eyes did see my unformed substance, and in thy book all [my members] were written; [during many] days were they fashioned, when [as yet] there was none of them.
17Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
17But how precious are thy thoughts unto me, O ùGod! how great is the sum of them!
18Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
18[If] I would count them, they are more in number than the sand. When I awake, I am still with thee.
19Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
19Oh that thou wouldest slay the wicked, O +God! And ye men of blood, depart from me.
20de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
20For they speak of thee wickedly, they take [thy name] in vain, thine enemies.
21Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
21Do not I hate them, O Jehovah, that hate thee? and do not I loathe them that rise up against thee?
22Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
22I hate them with perfect hatred; I account them mine enemies.
23Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
23Search me, O ùGod, and know my heart; prove me, and know my thoughts;
24og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
24And see if there be any grievous way in me; and lead me in the way everlasting.