¹Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.

¹{To the chief Musician. A Psalm of David.} Jehovah, thou hast searched me, and known [me].

²Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.

²*Thou* knowest my down-sitting and mine uprising, thou understandest my thought afar off;

³Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.

³Thou searchest out my path and my lying down, and art acquainted with all my ways;

⁴For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.

⁴For there is not yet a word on my tongue, [but] lo, O Jehovah, thou knowest it altogether.

⁵Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.

⁵Thou hast beset me behind and before, and laid thy hand upon me.

⁶Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.

⁶O knowledge too wonderful for me! it is high, I cannot [attain] unto it.

⁷Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?

⁷Whither shall I go from thy Spirit? and whither flee from thy presence?

⁸Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der.

⁸If I ascend up into the heavens thou art there; or if I make my bed in Sheol, behold, thou [art there];

⁹Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,

⁹[If] I take the wings of the dawn [and] dwell in the uttermost parts of the sea,

¹⁰så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.

¹⁰Even there shall thy hand lead me, and thy right hand shall hold me.

¹¹Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -

¹¹And if I say, Surely darkness shall cover me, and the light about me be night;

¹²så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.

¹²Even darkness hideth not from thee, and the night shineth as the day: the darkness is as the light.

¹³For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.

¹³For thou hast possessed my reins; thou didst cover me in my mother's womb.

¹⁴Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.

¹⁴I will praise thee, for I am fearfully, wonderfully made. Marvellous are thy works; and [that] my soul knoweth right well.

¹⁵Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp*. / {* d.e. i mors liv.}

¹⁵My bones were not hidden from thee when I was made in secret, curiously wrought in the lower parts of the earth.

¹⁶Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.

¹⁶Thine eyes did see my unformed substance, and in thy book all [my members] were written; [during many] days were they fashioned, when [as yet] there was none of them.

¹⁷Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!

¹⁷But how precious are thy thoughts unto me, O ùGod! how great is the sum of them!

¹⁸Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.

¹⁸[If] I would count them, they are more in number than the sand. When I awake, I am still with thee.

¹⁹Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -

¹⁹Oh that thou wouldest slay the wicked, O +God! And ye men of blood, depart from me.

²⁰de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!

²⁰For they speak of thee wickedly, they take [thy name] in vain, thine enemies.

²¹Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?

²¹Do not I hate them, O Jehovah, that hate thee? and do not I loathe them that rise up against thee?

²²Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.

²²I hate them with perfect hatred; I account them mine enemies.

²³Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,

²³Search me, O ùGod, and know my heart; prove me, and know my thoughts;

²⁴og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!

²⁴And see if there be any grievous way in me; and lead me in the way everlasting.