¹En læresalme av David, da han var i hulen, en bønn.

¹{An instruction of David; when he was in the cave: a prayer.} I cry unto Jehovah with my voice: with my voice unto Jehovah do I make supplication.

²Med min røst roper jeg til Herren, med min røst beder jeg inderlig til Herren.

²I pour out my plaint before him; I shew before him my trouble.

³Jeg utøser min sorg for hans åsyn, jeg gir min nød til kjenne for hans åsyn.

³When my spirit was overwhelmed within me, then *thou* knewest my path. In the way wherein I walked have they hidden a snare for me.

⁴Når min ånd vansmekter i mig, kjenner dog du min sti; på den vei jeg skal vandre, har de lagt skjulte snarer for mig.

⁴Look on the right hand and see; there is no man that knoweth me: refuge hath failed me; no man careth for my soul.

⁵Sku til min høire side og se! Det er ikke nogen som kjennes ved mig; all tilflukt er borte for mig, det er ikke nogen som spør efter min sjel.

⁵I cried unto thee, Jehovah; I said, Thou art my refuge, my portion in the land of the living.

⁶Jeg roper til dig, Herre! Jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land.

⁶Attend unto my cry, for I am brought very low; deliver me from my persecutors, for they are stronger than I.

⁷Gi akt på mitt klagerop, for jeg er blitt såre elendig! Fri mig fra mine forfølgere, for de er mig for sterke!

⁷Bring my soul out of prison, that I may celebrate thy name. The righteous shall surround me, because thou dealest bountifully with me.

⁸Før min sjel ut av fengslet, så jeg kan love ditt navn! De rettferdige skal samle sig omkring mig, når du gjør vel imot mig.