¹En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!

¹{A Prayer of David.} Hear the right, O Jehovah, attend unto my cry; give ear unto my prayer, which is not out of feigned lips.

²La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!

²Let my judgment come forth from thy presence, let thine eyes regard equity.

³Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.

³Thou hast proved my heart, thou hast visited me by night; thou hast tried me, thou hast found nothing: my thought goeth not beyond my word.

⁴Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.

⁴Concerning the works of men, by the word of thy lips I have kept from the paths of the violent [man].

⁵Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.

⁵When thou holdest my goings in thy paths, my footsteps slip not.

⁶Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!

⁶I have called upon thee, for thou answerest me, O ùGod. Incline thine ear unto me, hear my speech.

⁷Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!

⁷Shew wondrously thy loving-kindnesses, O thou that savest by thy right hand them that trust [in thee] from those that rise up [against them].

⁸Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge

⁸Keep me as the apple of the eye, hide me under the shadow of thy wings,

⁹for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!

⁹From the wicked that destroy me, my deadly enemies, who compass me about.

¹⁰Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.

¹⁰They are enclosed in their own fat; with their mouth they speak proudly.

¹¹Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.

¹¹They have now encompassed us in our steps; their eyes have they set, bowing down to the earth.

¹²Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.

¹²He is like a lion that is greedy of its prey, and as a young lion lurking in secret places.

¹³Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,

¹³Arise, Jehovah, anticipate him, cast him down: deliver my soul from the wicked, thy sword;

¹⁴fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.

¹⁴From men [who are] thy hand, O Jehovah, from men of this age: their portion is in [this] life, and their belly thou fillest with thy hid [treasure]; they have their fill of sons, and leave the rest of their [substance] to their children.

¹⁵Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.

¹⁵As for me, I will behold thy face in righteousness; I shall be satisfied, when I awake, with thy likeness.