1Av David. Til dig, Herre, løfter jeg min sjel.
1{[A Psalm] of David.} Unto thee, Jehovah, do I lift up my soul.
2Min Gud, til dig har jeg satt min lit; la mig ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde sig over mig!
2My God, I confide in thee; let me not be ashamed, let not mine enemies triumph over me.
3Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak.
3Yea, none that wait on thee shall be ashamed: they shall be ashamed that deal treacherously without cause.
4Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier!
4Make me to know thy ways, O Jehovah; teach me thy paths.
5Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen.
5Make me to walk in thy truth, and teach me: for thou art the God of my salvation; on thee do I wait all the day.
6Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger! for de er fra evighet.
6Remember, Jehovah, thy tender mercies and thy loving-kindnesses; for they are from everlasting.
7Kom ikke min ungdoms synder og mine misgjerninger i hu! Kom mig i hu efter din miskunnhet for din godhets skyld, Herre!
7Remember not the sins of my youth, nor my transgressions; according to thy loving-kindness remember thou me, for thy goodness' sake, Jehovah.
8Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien.
8Good and upright is Jehovah; therefore will he instruct sinners in the way:
9Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.
9The meek will he guide in judgment, and the meek will he teach his way.
10Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd.
10All the paths of Jehovah are loving-kindness and truth for such as keep his covenant and his testimonies.
11For ditt navns skyld, Herre, forlat mig min misgjerning! for den er stor.
11For thy name's sake, O Jehovah, thou wilt indeed pardon mine iniquity; for it is great.
12Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge.
12What man is he that feareth Jehovah? him will he instruct in the way [that] he should choose.
13Hans sjel skal stadig ha det godt, og hans avkom skal arve landet.
13His soul shall dwell in prosperity, and his seed shall inherit the earth.
14Herren har fortrolig samfund med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.
14The secret of Jehovah is with them that fear him, that he may make known his covenant to them.
15Mine øine er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.
15Mine eyes are ever toward Jehovah; for he will bring my feet out of the net.
16Vend dig til mig og vær mig nådig! for jeg er enslig og elendig.
16Turn toward me, and be gracious unto me; for I am solitary and afflicted.
17Mitt hjertes angst har de* gjort stor; før mig ut av mine trengsler! / {* d.e. mine fiender.}
17The troubles of my heart are increased: bring me out of my distresses;
18Se min elendighet og min nød, og forlat mig alle mine synder!
18Consider mine affliction and my travail, and forgive all my sins.
19Se mine fiender, de er mange, og de hater mig med urettferdig hat.
19Consider mine enemies, for they are many, and they hate me [with] cruel hatred.
20Bevar min sjel og redd mig, la mig ikke bli til skamme! for jeg tar min tilflukt til dig.
20Keep my soul, and deliver me: let me not be ashamed; for I trust in thee.
21La uskyld og opriktighet verge mig! for jeg bier på dig.
21Let integrity and uprightness preserve me; for I wait on thee.
22Forløs, Gud, Israel av alle dets trengsler!
22Redeem Israel, O God, out of all his troubles.