¹Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme.

¹{To the chief Musician. Of the sons of Korah. A Psalm.} Hear this, all ye peoples; give ear, all inhabitants of the world:

²Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden,

²Both men of low and men of high degree, rich and poor alike.

³både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen!

³My mouth shall speak wisdom, and the meditation of my heart shall be of understanding:

⁴Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand.

⁴I will incline mine ear to a parable, I will open my riddle upon the harp.

⁵Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren.

⁵Wherefore should I fear in the days of adversity, [when] the iniquity of my supplanters encompasseth me? --

⁶Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig,

⁶They depend upon their wealth, and boast themselves in the abundance of their riches. ...

⁷de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?

⁷None can by any means redeem his brother, nor give to God a ransom for him,

⁸En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham

⁸(For the redemption of their soul is costly, and must be given up for ever,)

⁹- for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid -

⁹That he should still live perpetually, [and] not see corruption.

¹⁰så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.

¹⁰For he seeth that wise men die; all alike, the fool and the brutish perish, and they leave their wealth to others.

¹¹Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.

¹¹Their inward thought is, that their houses are for ever, their dwelling-places from generation to generation: they call the lands after their own names.

¹²Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.

¹²Nevertheless, man being in honour abideth not: he is like the beasts that perish.

¹³Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.

¹³This their way is their folly, yet they that come after them delight in their sayings. Selah.

¹⁴Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. Sela.

¹⁴Like sheep are they laid in Sheol: Death feedeth on them; and the upright shall have dominion over them in the morning; and their comeliness shall be for Sheol to consume, that there be no habitation for them.

¹⁵Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere.

¹⁵But God will redeem my soul from the power of Sheol: for he will receive me. Selah.

¹⁶Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. Sela.

¹⁶Be not afraid when a man becometh rich, when the glory of his house is increased:

¹⁷Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!

¹⁷For when he dieth, he shall carry nothing away; his glory shall not descend after him.

¹⁸For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham.

¹⁸Though he blessed his soul in his lifetime, -- and men will praise thee when thou doest well to thyself, --

¹⁹Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,

¹⁹It shall go to the generation of his fathers: they shall never see light.

²⁰så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig.

²⁰Man that is in honour, and understandeth not, is like the beasts that perish.

²¹Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.