¹Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"*; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat**. / {* kanskje melodien.} / {** 1SA 21, 10 fg.}

¹{To the chief Musician. On Jonathelem-rechokim. Of David. Michtam; when the Philistines took him in Gath.} Be gracious unto me, O God; for man would swallow me up: all the day long fighting he oppresseth me.

²Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.

²Mine enemies would swallow [me] up all the day long; for they are many that fight against me haughtily.

³Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.

³In the day that I am afraid, I will confide in thee.

⁴På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.

⁴In God will I praise his word, in God I put my confidence: I will not fear; what can flesh do unto me?

⁵Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?

⁵All the day long they wrest my words; all their thoughts are against me for evil.

⁶Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.

⁶They gather themselves together, they hide themselves; they mark my steps, because they wait for my soul.

⁷De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.

⁷Shall they escape by iniquity? In anger cast down the peoples, O God.

⁸Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!

⁸*Thou* countest my wanderings; put my tears into thy bottle: are they not in thy book?

⁹Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?

⁹Then shall mine enemies return backward in the day when I call: this I know, for God is for me.

¹⁰Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.

¹⁰In God will I praise [his] word; in Jehovah will I praise [his] word.

¹¹Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.

¹¹In God have I put my confidence: I will not fear; what can man do unto me?

¹²Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?

¹²Thy vows are upon me, O God: I will render thanks unto thee.

¹³På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.

¹³For thou hast delivered my soul from death; [wilt thou] not [keep] my feet from falling, that I may walk before God in the light of the living?

¹⁴For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.