¹Til sangmesteren; efter "Liljer"*; av David. / {* SLM 45, 1.}

¹{To the chief Musician. Upon Shoshannim. [A Psalm] of David.} Save me, O God; for the waters are come in unto [my] soul.

²Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.

²I sink in deep mire, where there is no standing; I am come into the depths of waters, and the flood overfloweth me.

³Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.

³I am weary with my crying, my throat is parched; mine eyes fail while I wait for my God.

⁴Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.

⁴They that hate me without a cause are more than the hairs of my head; they that would destroy me, being mine enemies wrongfully, are mighty: then I restored that which I took not away.

⁵Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.

⁵Thou, O God, knowest my foolishness, and my trespasses are not hidden from thee.

⁶Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.

⁶Let not them that wait on thee, Lord, Jehovah of hosts, be ashamed through me; let not those that seek thee be confounded through me, O God of Israel.

⁷La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!

⁷Because for thy sake I have borne reproach; confusion hath covered my face.

⁸For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.

⁸I am become a stranger unto my brethren, and an alien unto my mother's sons;

⁹Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.

⁹For the zeal of thy house hath devoured me, and the reproaches of them that reproach thee have fallen upon me.

¹⁰For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.

¹⁰And I wept, my soul was fasting: that also was to my reproach; --

¹¹Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.

¹¹And I made sackcloth my garment: then I became a proverb to them.

¹²Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.

¹²They that sit in the gate talk of me, and [I am] the song of the drunkards.

¹³De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.

¹³But as for me, my prayer is unto thee, Jehovah, in an acceptable time: O God, in the abundance of thy loving-kindness answer me, according to the truth of thy salvation:

¹⁴Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!

¹⁴Deliver me out of the mire, let me not sink; let me be delivered from them that hate me, and out of the depths of waters.

¹⁵Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!

¹⁵Let not the flood of waters overflow me, neither let the deep swallow me up; and let not the pit shut its mouth upon me.

¹⁶La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!

¹⁶Answer me, O Jehovah; for thy loving-kindness is good: according to the abundance of thy tender mercies, turn toward me;

¹⁷Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!

¹⁷And hide not thy face from thy servant, for I am in trouble: answer me speedily.

¹⁸Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!

¹⁸Draw nigh unto my soul, be its redeemer; ransom me because of mine enemies.

¹⁹Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!

¹⁹*Thou* knowest my reproach, and my shame, and my dishonour: mine adversaries are all before thee.

²⁰Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.

²⁰Reproach hath broken my heart, and I am overwhelmed: and I looked for sympathy, but there was none; and for comforters, but I found none.

²¹Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.

²¹Yea, they gave me gall for my food, and in my thirst they gave me vinegar to drink.

²²De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.

²²Let their table become a snare before them, and their very welfare a trap;

²³La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!

²³Let their eyes be darkened, that they see not, and make their loins continually to shake.

²⁴La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!

²⁴Pour out thine indignation upon them, and let the fierceness of thine anger take hold of them.

²⁵Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!

²⁵Let their habitation be desolate; let there be no dweller in their tents.

²⁶Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!

²⁶For they persecute him whom *thou* hast smitten, and they talk for the sorrow of those whom thou hast wounded.

²⁷For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.

²⁷Add iniquity unto their iniquity, and let them not come into thy righteousness.

²⁸La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!

²⁸Let them be blotted out of the book of life, and not be written with the righteous.

²⁹La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!

²⁹But I am afflicted and sorrowful: let thy salvation, O God, set me secure on high.

³⁰Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!

³⁰I will praise the name of God with a song, and will magnify him with thanksgiving;

³¹Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,

³¹And it shall please Jehovah more than an ox, -- a bullock with horns and cloven hoofs.

³²og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.

³²The meek shall see it, they shall be glad; ye that seek God, your heart shall live.

³³Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!

³³For Jehovah heareth the needy, and despiseth not his prisoners.

³⁴For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.

³⁴Let heavens and earth praise him; the seas, and everything that moveth therein.

³⁵Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.

³⁵For God will save Zion, and will build the cities of Judah; and they shall dwell there, and possess it:

³⁶For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de* skal bo der og eie dem, / {* de sanne israelitter.}

³⁶And the seed of his servants shall inherit it, and they that love his name shall dwell therein.

³⁷og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.