¹Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!

¹In thee, Jehovah, do I trust: let me never be ashamed.

²Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!

²Deliver me in thy righteousness, and rescue me; incline thine ear unto me, and save me.

³Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.

³Be to me a rock of habitation, whereunto I may continually resort: thou hast given commandment to save me; for thou art my rock and my fortress.

⁴Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!

⁴My God, rescue me out of the hand of the wicked, out of the hand of the unrighteous and cruel man.

⁵For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.

⁵For thou art my hope, O Lord Jehovah, my confidence from my youth.

⁶Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.

⁶On thee have I been stayed from the womb; from the bowels of my mother thou didst draw me forth: my praise shall be continually of thee.

⁷Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.

⁷I have been as a wonder unto many; but thou art my strong refuge.

⁸Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.

⁸My mouth shall be filled with thy praise, with thy glory, all the day.

⁹Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!

⁹Cast me not off in the time of old age; forsake me not when my strength faileth.

¹⁰For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen

¹⁰For mine enemies speak against me, and they that watch for my soul consult together,

¹¹og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!

¹¹Saying, God hath forsaken him; pursue and seize him, for there is none to deliver.

¹²Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!

¹²O God, be not far from me; my God, hasten to my help.

¹³La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!

¹³Let them be ashamed, let them be consumed, that are adversaries to my soul; let them be covered with reproach and dishonour that seek my hurt.

¹⁴Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.

¹⁴But as for me, I will hope continually, and will praise thee yet more and more.

¹⁵Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.

¹⁵My mouth shall declare thy righteousness, [and] thy salvation all the day: for I know not the numbers [thereof].

¹⁶Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.

¹⁶I will go in the might of the Lord Jehovah; I will recall thy righteousness, thine alone.

¹⁷Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.

¹⁷O God, thou hast taught me from my youth, and hitherto have I proclaimed thy marvellous works:

¹⁸Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.

¹⁸Now also, when I am old and greyheaded, O God, forsake me not, until I have proclaimed thine arm unto [this] generation, thy might to every one that is to come.

¹⁹Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?

¹⁹And thy righteousness, O God, reacheth on high, thou who hast done great things: O God, who is like unto thee?

²⁰Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.

²⁰Thou, who hast shewn us many and sore troubles, wilt revive us again, and wilt bring us up again from the depths of the earth;

²¹Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.

²¹Thou wilt increase my greatness, and comfort me on every side.

²²Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!

²²I will also praise thee with the psaltery, even thy truth, my God; unto thee will I sing psalms with the harp, thou holy One of Israel.

²³Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.

²³My lips shall exult when I sing psalms unto thee; and my soul, which thou hast redeemed.

²⁴Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.

²⁴My tongue also shall talk of thy righteousness all the day; for they shall be ashamed, for they shall be brought to confusion, that seek my hurt.