1Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
1Rememoru, ho Eternulo, kio farigxis al ni; Rigardu kaj vidu nian malhonoron!
2Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
2Nia heredajxo transiris al fremduloj, Niaj domoj al aligentuloj.
3Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
3Ni farigxis orfoj senpatraj, Niaj patrinoj estas kiel vidvinoj.
4Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
4Nian akvon ni trinkas pro mono; Nian lignon ni ricevas nur pro pago.
5Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
5Oni pelas nin je nia kolo; Ni lacigxis, sed oni ne permesas al ni ripozi.
6Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
6Al Egiptujo ni etendis la manon, Al Asirio, por satigxi per pano.
7Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
7Niaj patroj pekis, sed ili jam ne ekzistas; Kaj ni devas suferi pro iliaj malbonagoj.
8Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
8Sklavoj regas super ni; Kaj neniu liberigas nin el iliaj manoj.
9Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
9Kun dangxero por nia vivo ni akiras nian panon, Pro la glavo en la dezerto.
10Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
10Nia hauxto varmegigxis kiel forno, Por la kruela malsato.
11Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
11La virinojn en Cion ili senhonorigis, La virgulinojn en la urboj de Judujo.
12Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
12La princoj estas pendigitaj je siaj manoj; La maljunulojn oni ne respektis.
13Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
13La junuloj devas porti muelsxtonojn; La knaboj falas sub la lignosxargxoj.
14De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
14La maljunuloj jam ne sidas cxe la pordegoj, La junuloj jam ne kantas.
15Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
15Malaperis la gajeco de nia koro; Niaj dancrondoj aliformigxis en funebron.
16Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
16Defalis la krono de nia kapo; Ho ve al ni, ke ni pekis!
17Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
17Pro tio senfortigxis nia koro, Pro tio senlumigxis niaj okuloj:
18for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
18Pro la monto Cion, ke gxi farigxis dezerta, Ke vulpoj vagas sur gxi.
19Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
19Sed Vi, ho Eternulo, kiu restas eterne Kaj kies trono staras de generacio al generacio,
20Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
20Kial Vi forgesis nin kvazaux por eterne, Forlasis nin por longa tempo?
21Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
21Reirigu nin, ho Eternulo, al Vi, ke ni revenu; Renovigu niajn tagojn kiel en la tempo antauxa.
22For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
22CXar cxu Vi nin tute forpusxis? Vi tre forte ekkoleris kontraux ni.