1En salme av David. Herre, jeg kaller på dig, skynd dig til mig! Vend øret til min røst, nu jeg roper til dig!
1Psalmo de David. Ho Eternulo, mi vokas al Vi; rapidu al mi; Atentu mian vocxon, kiam mi vokas al Vi.
2La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn, mine henders opløftelse som et aften-matoffer!
2Mia pregxo valoru antaux Vi kiel incenso, La levo de miaj manoj kiel vespera oferdono.
3Herre, sett vakt for min munn, vokt mine lebers dør!
3Metu, ho Eternulo, gardon al mia busxo, Gardu la pordon de miaj lipoj.
4Bøi ikke mitt hjerte til noget ondt, til å gjøre ugudelighets-gjerninger sammen med menn som gjør urett, og la mig ikke ete av deres fine retter!
4Ne klinu mian koron al io malbona, Al partoprenado en malbonagoj kun malbonaguloj; Mi ne mangxu iliajn bongustajxojn.
5La en rettferdig slå mig i kjærlighet og tukte mig! For sådan hodeolje vegre mitt hode sig ikke! Varer det enn ved, så setter jeg min bønn imot deres ondskap.
5Virtuloj min frapu favorkore kaj punu min: GXi estos oleo por la kapo; Mia kapo ne rifuzos, se estos ecx pli; Kaj mi pregxas cxe iliaj malfelicxoj.
6Deres dommere blir nedstyrtet og gitt klippen i vold, og selv forstår de at mine ord var liflige.
6Disigxis sur roko iliaj jugxantoj, Kaj ili auxdis miajn vortojn, kiel amikaj ili estis.
7Som når en pløier og kløver jorden, således ligger våre ben spredt ved dødsrikets port.
7Kiel iu plugas kaj dispecigas la teron, Tiel estas disjxetitaj iliaj ostoj gxis la busxo de SXeol.
8For til dig, Herre, Herre, ser mine øine, til dig tar jeg min tilflukt; utøs ikke min sjel!
8CXar al Vi, ho Eternulo, mia Sinjoro, estas direktitaj miaj okuloj; Al Vi mi esperas:ne forpusxu mian animon.
9Bevar mig for fellen som de har stilt op for mig, og for deres snarer som gjør urett!
9Gardu min kontraux la reto, kiun oni metis al mi, Kontraux la implikilo de la malbonaguloj.
10La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg går uskadd forbi!
10La malvirtuloj falu en siajn retojn cxiuj, Dum mi preteriros.