Norwegian

Esperanto

Psalms

17

1En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!
1Pregxo de David. Auxskultu, ho Eternulo, la justulon, atentu mian krion, Donu orelon al mia pregxo el ne malsincera busxo.
2La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!
2De Vi venos mia jugxo; Viaj okuloj rigardos la veremecon.
3Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.
3Vi esploras mian koron, ekzamenas gxin en la nokto; Vi elprovas min, Kaj Vi trovas nenion, kion mi intencus, Sed kio ne volus eliri el mia busxo.
4Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.
4Pri homaj faroj, konforme al la vortoj el Via busxo, Mi gardis min de vojoj kontrauxlegxaj.
5Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.
5Miaj pasxoj tuj sekvas en Viaj postesignoj, miaj piedoj ne sxanceligxas.
6Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!
6Mi vokas al Vi, cxar Vi respondos al mi, ho Dio; Klinu al mi Vian orelon kaj auxdu mian parolon.
7Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!
7Montru Vian mirindan favorkorecon, Vi, kiu per Via dekstra mano helpas la fidantojn kontraux la atakantoj.
8Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge
8Gardu min kiel la pupilon de la okulo, Per la ombro de Viaj flugiloj kasxu min
9for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!
9De la malbonuloj, kiuj atakas min, De miaj malamikoj, kiuj cxirkauxe insidas kontraux mia animo.
10Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.
10Sian koron ili fermis, Per sia busxo ili parolas fiere.
11Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.
11Kien ni iras, ili nin cxirkauxas; Siajn okulojn ili direktas, por jxeti nin sur la teron.
12Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.
12Li similas leonon, kiu avidas akiron, Kaj leonidon, kiu sidas en kasxita loko.
13Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,
13Levigxu, ho Eternulo, antauxvenu kaj renversu lin; Savu mian animon kontraux la malbonulo per Via glavo,
14fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.
14Kontraux la homoj, ho Eternulo, per Via mano, Kontraux la homoj de cxi tiu mondo, kiuj havas sian parton en la nuna vivo, Kaj kies ventron Vi plenigis per Viaj trezoroj, Ke iliaj filoj estos sataj kaj ili lasos restajxon por siaj infanoj.
15Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.
15Kaj mi en pieco rigardos Vian vizagxon; Vekigxante, mi satigxos per Via bildo.