1Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?
1Kial tumultas popoloj, Kaj gentoj pripensas vanajxon?
2Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:
2Levigxas regxoj de la tero, Kaj eminentuloj konsiligxas kune, Kontraux la Eternulo kaj kontraux Lia sanktoleito, dirante:
3La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!
3Ni dissxiru iliajn ligilojn, Kaj ni dejxetu de ni iliajn sxnurojn!
4Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.
4La logxanta en la cxielo ridas, La Sinjoro mokas ilin.
5Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:
5Tiam Li parolos al ili en Sia kolero, Kaj per Sia furiozo Li ilin ektimigos, dirante:
6Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!
6Mi starigis ja Mian regxon Super Cion, Mia sankta monto.
7Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.
7Mi raportos pri la decido: La Eternulo diris al mi:Vi estas Mia filo, Hodiaux Mi vin naskis.
8Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.
8Petu Min, kaj Mi donos al vi popolojn por heredo, Kaj por posedo limojn de tero.
9Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.
9Vi disbatos ilin per fera sceptro, Kiel potan vazon vi ilin dispecigos.
10Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!
10Kaj nun, ho regxoj, prudentigxu; Instruigxu, jugxistoj de la tero!
11Tjen Herren med frykt og juble med beven!
11Servu al la Eternulo kun timo, Kaj gxoju kun tremo.
12Kyss* Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham**. / {* d.e. hyld, 1SA 10, 1.} / {** SLM 34, 9; 84, 13.}
12Kisu la filon, ke Li ne koleru, kaj vi ne pereu sur la vojo, CXar baldaux ekbrulos Lia kolero. Felicxaj estas cxiuj, kiuj fidas Lin.