1Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"*; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat**. / {* kanskje melodien.} / {** 1SA 21, 10 fg.}
1Al la hxorestro. Por Jonatelem-rehxokim. Verko de David, kiam kaptis lin la Filisxtoj en Gat. Korfavoru min, ho Dio, cxar homo volas min engluti, Dum la tuta tago malamiko min premas.
2Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.
2Miaj malamikoj volas min engluti cxiutage, CXar multaj militas kontraux mi fiere.
3Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.
3En la tago, kiam mi timas, Mi fidas Vin.
4På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.
4Dion, kies vorton mi gloras, Tiun Dion mi fidas; mi ne timas: Kion karno faros al mi?
5Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?
5Dum la tuta tago ili atakas miajn vortojn; CXiuj iliaj pensoj pri mi estas por malbono.
6Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.
6Ili kolektigxas, embuskas, observas miajn pasxojn, Penante kapti mian animon.
7De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.
7Por ilia malbonago repagu al ili, En kolero faligu la popolojn, ho Dio!
8Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!
8Mian vagadon Vi kalkulis; Metu miajn larmojn en Vian felsakon, Ili estas ja en Via libro.
9Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?
9Tiam miaj malamikoj returnigxos malantauxen en la tago, kiam mi vokos; Tion mi scias, ke Dio estas kun mi.
10Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.
10Mi gloros vorton de Dio; Mi gloros vorton de la Eternulo.
11Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.
11Dion mi fidas, mi ne timas: Kion faros al mi homo?
12Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?
12Mi faris al Vi, ho Dio, promesojn, Mi plenumos al Vi dankoferojn.
13På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.
13CXar Vi savis mian animon de la morto, Kaj miajn piedojn de falpusxigxo, Por ke mi iradu antaux Dio En la lumo de la vivo.
14For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.