1Til sangmesteren, på strengelek; av David.
1Al la hxorestro. Por korda instrumento. De David. Auxskultu, ho Dio, mian krion; Atentu mian pregxon.
2Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn!
2De la fino de la tero mi vokas al Vi en la malgxojo de mia koro: Sur rokon tro altan por mi suprenkonduku min.
3Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi!
3CXar Vi estis mia rifugxejo, Fortika turo kontraux malamiko.
4For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden.
4Lasu min logxi eterne en Via tendo, Havi rifugxon sub la kovro de Viaj flugiloj. Sela.
5La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! Sela.
5CXar Vi, ho Dio, auxdis miajn promesojn; Vi donis al mi la heredon de tiuj, kiuj timas Vian nomon.
6For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn.
6Aldonu tagojn al la tagoj de la regxo, Ke liaj jaroj dauxru multajn generaciojn.
7Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt,
7Li restu eterne antaux Dio; Boneco kaj vero laux Via volo lin gardu.
8han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham!
8Tiel mi prikantos Vian nomon eterne, Plenumante miajn promesojn cxiutage.
9Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag.