1Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellem ham og en træl, enda han er herre over alt sammen;
1Ma tahan öelda: Niikaua kui pärija on väeti laps, ei erine ta milleski orjast, ehkki ta on kõige isand,
2men han er under formyndere og husholdere inntil den tid som hans far forut har fastsatt.
2vaid ta on eestkostjate ja majapidajate meelevalla all kuni isa määratud tähtajani.
3Således var også vi, dengang vi var barn, trælbundet under verdens barnelærdom;
3Nõnda on ka meiega: kui me olime väetid lapsed, siis olime orjuses maailma algainete meelevalla all.
4men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,
4Aga kui aeg sai täis, läkitas Jumal oma Poja, kes sündis naisest, sündis Seaduse alla,
5forat han skulde kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulde få barnekår.
5lahti ostma seadusealuseid, et me saaksime pojaseisuse.
6Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader!
6Et te olete aga pojad, siis on Jumal läkitanud teie südamesse oma Poja Vaimu, kes hüüab: 'Abba! Isa!'
7Så er du da ikke lenger træl, men sønn; men er du sønn, da er du og arving ved Gud.
7Nõnda ei ole sa enam ori, vaid poeg, aga kui sa oled poeg, siis sa oled ka pärija Jumala kaudu.
8Men dengang da I ikke kjente Gud, trælet I under de guder som i virkeligheten ikke er guder;
8Kuid siis, kui te ei teadnud midagi Jumalast, te orjasite neid, kes loomult ei olegi jumalad.
9men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den?
9Nüüd aga, kui te olete Jumala ära tundnud - pigem küll on Jumal teid ära tundnud -, kuidas te pöördute jälle nõrkade ja viletsate algainete poole, mida te jälle uuesti tahate orjata?
10I tar vare på dager og måneder og tider og år;
10Te peate päevi ja kuid ja aegu ja aastaid.
11jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort mig møie med eder.
11Ma kardan teie pärast, et ma olen asjata teie heaks vaeva näinud.
12Vær som jeg! for jeg er jo som I. Brødre! jeg ber eder. I har ingen urett gjort mig;
12Saage, vennad, niisuguseks nagu mina, sest minagi olen nagu teie. Ma anun teid! Te ei ole mulle mingisugust ülekohut teinud.
13men I vet at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød at jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for eder;
13Te ju teate, et ma esimesel korral kuulutasin teile evangeeliumi oma ihu nõtruses
14og til tross for den fristelse som voldtes eder ved mitt kjød, ringeaktet og avskydde I mig ikke. I tok imot mig som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus.
14ning teie võitsite kiusatuse ega põlastanud mind mu keha pärast ega sülitanud maha, vaid võtsite mu vastu nagu Jumala ingli, nagu Kristuse Jeesuse.
15Hvor I dengang priste eder salige! for jeg gir eder det vidnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde I revet eders øine ut og gitt mig dem.
15Kus on nüüd teie õndsakskiitmine? Ma ju tunnistan teile, et kui oleks olnud võimalik, siis te oleksite oma silmad välja kiskunud ja andnud minule.
16Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten!
16Kas ma olen saanud teie vaenlaseks, rääkides teile tõtt?
17De legger sig efter eder med en iver som ikke er god; men de vil stenge eder ute, forat I skal være ivrige for dem.
17Nemad ei lipitse teie ümber hea pärast, vaid nad tahavad teid tõrjuda eemale minust, et te innukalt lipitseksite nende ümber.
18Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos eder.
18Alati on hea olla innukas hea suhtes, mitte ainult siis, kui mina teie juures olen.
19Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder!
19Mu lapsed, kelle pärast ma olen jälle lapsevaevas, kuni Kristus teie sees saab kuju!
20Jeg skulde ønske å være til stede hos eder nu og omskifte min røst; for jeg er rådvill med eder.
20Küll ma tahaksin nüüd olla teie juures ja muuta oma häältki, sest ma olen teie pärast nõutu.
21Si mig, I som vil være under loven: Hører I ikke loven?
21Öelge mulle teie, kes te tahate olla Seaduse all, kas te ei kuule Seadust?
22Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trælkvinnen og én med den frie kvinne;
22On ju kirjutatud, et Aabrahamil oli kaks poega, üks teenijaga ja teine vaba naisega.
23men trælkvinnens sønn er født efter kjødet, den frie kvinnes derimot ifølge løftet.
23Teenija poeg oli sündinud lihaliku loomuse järgi, vaba naise poeg aga tõotuse kaudu.
24I dette ligger en dypere mening under; for disse kvinner er to pakter, den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trældom; dette er Hagar.
24Siin on võrdpildid: need kaks naist tähendavad kahte lepingut, üks Siinai mäelt orjapõlveks, see on Haagar -
25For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nu er; for det er i trældom med sine barn.
25Haagar on ju Siinai mägi Araabias ja vastab nüüdsele Jeruusalemmale, sest see orjab koos oma lastega;
26Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor;
26ent ülalasuv Jeruusalemm on vaba naine, kes on meie ema.
27for det er skrevet: Vær glad, du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen.
27Sest on kirjutatud: 'Rõõmusta, sigimatu, kes sa ei kanna ilmale; hõiska ja hüüa, kes sa ei ole lapsevaevas, sest üksildasel on enam lapsi kui sellel, kellel on mees!'
28Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak.
28Teie aga, vennad, olete Iisaki kombel tõotuselapsed.
29Men likesom dengang han som var født efter kjødet, forfulgte ham som var født efter Ånden, således og nu.
29Kuid just nagu tollal lihaliku loomuse järgi sündinu kiusas taga vaimu järgi sündinut, nõnda ka nüüd.
30Men hvad sier Skriften? Driv ut trælkvinnen og hennes sønn! for trælkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn.
30Kuid mida ütleb kirjasõna? 'Kihuta välja teenija ja tema poeg, sest teenija poeg ei tohi pärida koos vaba naise pojaga!'
31Derfor, brødre, er vi ikke trælkvinnens barn, men den frie kvinnes.
31Niisiis, vennad, meie ei ole teenija, vaid vaba naise lapsed.