1Og Gud velsignet Noah og hans sønner, og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden!
1Ja Jumal õnnistas Noad ja tema poegi ning ütles neile: 'Olge viljakad, teid saagu palju ja täitke maa!
2Og frykt og redsel for eder skal være over alle dyr på jorden og over alle fugler under himmelen, over alt det som rører sig på jorden, og over alle fiskene i havet; i eders hånd er de gitt.
2Teid peavad kartma ja pelgama kõik maa loomad ja kõik taeva linnud, kõik, kes maa peal liiguvad, ja kõik mere kalad; need on teie kätte antud.
3Alt det som rører sig og lever, skal I ha til føde; likesom jeg gav eder de grønne urter, gir jeg eder alt dette.
3Kõik, mis liigub ja elab, olgu teile roaks; kõik selle annan ma teile nagu halja rohugi.
4Men kjøtt med dets sjel i, det er dets blod, skal I ikke ete.
4Kummatigi ei tohi te liha süüa ta hingega, see on: ta verega!
5Men for eders eget blod vil jeg kreve hevn; av hvert dyr vil jeg kreve hevn for det, og av mennesket, av enhvers bror, vil jeg kreve hevn for menneskets liv.
5Tõepoolest, teie eneste verd ma nõuan taga: ma nõuan seda kõigilt loomadelt, ja ma nõuan inimestelt vastastikku inimese hinge!
6Den som utøser menneskets blod, ved mennesket skal hans blod utøses; for i Guds billede skapte han* mennesket. / {* Gud.}
6Kes valab inimese vere, selle vere valab inimene, sest inimene on tehtud Jumala näo järgi!
7Og vær I fruktbare og bli mange, vrimle på jorden og bli mange på den!
7Ja teie olge viljakad, teid saagu palju, siginege maa peal ja paljunege seal!'
8Og Gud sa til Noah og til hans sønner, som var med ham:
8Ja Jumal rääkis Noa ja tema poegadega, kes ta juures olid, ning ütles:
9Nu vil jeg oprette min pakt med eder og med eders efterkommere,
9'Mina, vaata, teen lepingu teiega ja teie järglastega pärast teid,
10og med alt levende som er hos eder, både fugler og fe og alle de ville dyr som er hos eder, alt som gikk ut av arken, alt som lever på jorden.
10ja iga elava hingega, kes teie juures on: lindudega, kariloomadega ja kõigi metsloomadega, kes teie juures on, kõigiga, kes laevast välja tulid, kõigi maa loomadega.
11Jeg opretter min pakt med eder, og aldri mere skal alt kjød utryddes ved vannflom, og aldri mere skal der komme en vannflom som ødelegger jorden.
11Ma teen teiega lepingu, et enam ei hävitata kõike liha uputusveega ja veeuputus ei tule enam maad rikkuma.'
12Og Gud sa: Dette er tegnet på den pakt som jeg gjør mellem mig og eder og alt levende som er hos eder, til evige tider:
12Ja Jumal ütles: 'Lepingu tähis, mille ma teen enese ja teie ja iga teie juures oleva elava hinge vahel igavesteks põlvedeks, on see:
13Min bue setter jeg i skyen, og den skal være et tegn på pakten mellem mig og jorden.
13ma panen pilvedesse oma vikerkaare ja see on lepingu tähiseks minu ja maa vahel.
14Og når jeg fører skyer over jorden, og buen sees i skyen,
14Kui ma kogun maa kohale pilvi ja pilvedes nähakse vikerkaart,
15da vil jeg komme i hu den pakt som er mellem mig og eder og alt levende av alt kjød, og vannet skal aldri mere bli en flom som ødelegger alt kjød.
15siis ma mõtlen oma lepingule, mis on minu ja teie ja iga elava hinge vahel kõiges lihas, ja vesi ei saa enam kõike liha hävitavaks uputuseks.
16Og buen skal stå i skyen, og jeg vil se på den og komme i hu den evige pakt mellem Gud og alt levende av alt kjød som er på jorden.
16Kui pilvedes on vikerkaar, siis ma vaatan seda ja mõtlen igavesele lepingule Jumala ja iga elava hinge vahel maa peal olevas kõiges lihas.'
17Og Gud sa til Noah: Dette er tegnet på den pakt jeg har oprettet mellem mig og alt kjød som er på jorden.
17Ja Jumal ütles Noale: 'See on selle lepingu tähis, mille ma olen teinud enese ja kõige liha vahel, mis maa peal on.'
18Noahs sønner, som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet; og Kam var far til Kana'an.
18Ja Noa pojad, kes laevast välja tulid, olid Seem, Haam ja Jaafet; ja Haam oli Kaanani isa.
19Disse tre var Noahs sønner, og fra dem bredte menneskene sig ut over hele jorden.
19Need kolm olid Noa pojad ja neist rahvastus kogu maa.
20Og Noah var jorddyrker, og han var den første som plantet en vingård.
20Noa hakkas põllumeheks ja istutas viinamäe.
21Og han drakk av vinen og blev drukken, og han klædde sig naken inne i sitt telt.
21Ta jõi veini, jäi joobnuks ja ajas oma telgis enese paljaks.
22Og da Kam, Kana'ans far, så sin far ligge naken, fortalte han det til begge sine brødre, som var utenfor.
22Aga Haam, Kaanani isa, nägi oma isa paljast ihu ja rääkis sellest oma kahele vennale õues.
23Da tok Sem og Jafet et klæde og la det på sine skuldrer og gikk baklengs inn og dekket over sin fars blusel; og de vendte sine øine bort, så de ikke så sin fars blusel.
23Siis Seem ja Jaafet võtsid vaiba ja panid enestele õlgadele, läksid tagurpidi ja katsid kinni oma isa palja ihu; nende näod olid ära pööratud, nõnda et nad oma isa paljast ihu ei näinud.
24Da så Noah våknet av sitt rus, fikk han vite hvad hans yngste sønn hadde gjort imot ham.
24Kui Noa ärkas oma veiniuimast ja sai teada, mis ta noorem poeg oli teinud,
25Da sa han: Forbannet være Kana'an! trælers træl skal han være for sine brødre.
25siis ta ütles: 'Neetud olgu Kaanan, saagu ta oma vendadele sulaste sulaseks!'
26Så sa han: Lovet være Herren, Sems Gud, og Kana'an være deres træl!
26Ta ütles veel: 'Kiidetud olgu Issand, Seemi Jumal, ja Kaanan olgu tema sulane!
27Gud gjøre det vidt for Jafet, han skal bo i Sems telter, og Kana'an være deres træl!
27Jumal andku avarust Jaafetile, ta elagu Seemi telkides ja Kaanan olgu tema sulane!'
28Efter vannflommen levde Noah ennu tre hundre og femti år.
28Ja Noa elas pärast veeuputust kolmsada viiskümmend aastat.
29Og alle Noahs dager blev ni hundre og femti år; så døde han.
29Ja kõiki Noa elupäevi oli üheksasada viiskümmend aastat; siis ta suri.