1Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus,
1Seepärast, pühad vennad, taevase kutsumise osalised, mõtelgem meie usutunnistuse apostli ja ülempreestri Jeesuse peale,
2han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus.
2kes - nagu ka Mooses tema kojas - on olnud ustav oma Ametisseseadjale.
3For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv.
3Sest tema vääris suuremat kirkust kui Mooses, nii nagu valmistajal on suurem au kui kojal.
4Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;
4Igal kojal on ju oma valmistaja, aga kes kõik on valmistanud, see on Jumal.
5og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales,
5Mooses oli küll ustav kogu tema kojas otsekui sulane tunnistuseks kõigest, mida veel pidi räägitama,
6men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.
6Kristus on aga tema koja üle kui ustav Poeg. Ja tema koda oleme meie, kui me vaid peame kinni julgusest ja lootusest, mille üle me kiitleme.
7Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst,
7Seepärast on nõnda, nagu Püha Vaim ütleb: 'Täna, kui teie tema häält kuulete,
8da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen,
8ärge tehke oma südant kõvaks nagu nurina ajal, kiusatusepäeval kõrbes,
9hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år;
9kus teie esiisad kiusasid mind proovile pannes, kuigi nad olid minu tegusid näinud nelikümmend aastat.
10derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier,
10Seepärast tõusis mu viha selle sugupõlve vastu ja ma ütlesin: Nad aina eksivad oma südames, aga minu teid nad ei ole ära tundnud.
11så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile!
11Nii ma vandusin oma vihas: Nad ei saa minu hingamisse!'
12Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud;
12Vaadake, vennad, kas ehk kellelgi teie seast ei ole kuri süda, mis uskmatuses ära taganeb elavast Jumalast!
13men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik;
13Pigem julgustagem üksteist iga päev, niikaua kui veel öeldakse 'täna', et keegi teist ei paaduks patu pettuse läbi!
14for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.
14Me oleme ju saanud Kristuse osalisteks, kui me vaid lõpuni kinni peame sellest, mis meil alguses oli.
15Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen,
15Selles ütlemises: 'Täna, kui teie tema häält kuulete, ärge tehke oma südant kõvaks nagu nurina ajal' -
16hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses?
16kes siis olid need kuuljad, kes nurisesid? Eks ju kõik need, kes olid Egiptusest välja läinud Moosese juhtimisel?
17Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen?
17Aga kelle peale ta viha tõusis neljakümneks aastaks? Eks nende peale, kes patustasid, kelle kehad langesid kõrbes surnuna?
18Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro?
18Aga kellele ta siis vandus, et nemad ei saa tema hingamisse, kui mitte neile, kes olid sõnakuulmatud?
19Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.
19Nii me näeme, et nad ei võinud sisse pääseda oma uskmatuse pärast.