1Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett,
1Vaata, kuningas hakkab valitsema õigluses ja vürstid asuvad juhtima, nagu on kohus.
2og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.
2Siis on igaüks neist otsekui pelgupaik tuule või ulualune vihmahoo eest, otsekui veeojad põuases paigas, otsekui võimsa kalju vari märga igatseval maal.
3Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,
3Siis pole nägijate silmad suletud ja kuuljate kõrvad panevad tähele.
4de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.
4Läbematute süda õpib tundma tõde ja kogelejate keel ruttab selgesti rääkima.
5Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.
5Jõledat ei hüüta enam õilsaks ja petist ei nimetata auliseks.
6For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.
6Sest jõle räägib jõledust ja ta süda taotleb nurjatust, et teha jumalavallatust ja rääkida Issanda kohta valet, et näljast hinge lasta nälgida ja janusele keelata jooki.
7Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.
7Petise relvad on kurjad, ta kavatseb häbitegusid, et hävitada hädalisi valekõnega, isegi kui vaene räägib õigust.
8Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.
8Aga õilis kavatseb õilsaid asju ja jääb püsima õilsate asjade juurde.
9I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!
9Muretud naised, tõuske üles, kuulake mu häält; hooletud tütred, kuulake mu kõnet!
10Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.
10Veel aasta ja mõned päevad, siis te, hooletud, värisete, sest viinamarjalõikusel on lõpp, korjamist enam ei tule.
11Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!
11Vabisege, muretud, värisege, muretud, värisege, hooletud, riietuge lahti, võtke endid alasti ja vöötage niuded!
12De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.
12Siis lüüakse endile vastu rindu toredate põldude pärast, viljakate viinapuude pärast,
13På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.
13minu rahva põllumaa pärast, mis kasvatab kibuvitsu ja ohakaid, jah, kõigi lusthoonete pärast selles ülemeelikus linnas.
14For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug* og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap - / {* Ofel-haugen i Jerusalem; 2KR 27, 3. NEH 3, 26 fg.}
14Sest palee jääb maha, linna lärm lakkab, templiküngas ja vahitorn muutuvad igavesti kõledaiks väljadeks, metseeslitele rõõmuks, karjadele karjamaaks,
15inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.
15kuni meie peale valatakse Vaim ülalt. Siis saab kõrb viljapuuaiaks ja viljapuuaeda hakatakse pidama metsaks.
16Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.
16Siis elab õigus kõrbes ja õiglus võtab aset viljapuuaias.
17Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.
17Ja õigluse vili on rahu, õigluse tulemuseks püsiv rahulik elu ning julgeolek.
18Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.
18Ja mu rahvas elab rahu eluasemel, kindlais elamuis ning häirimatuis hingamispaigus,
19Men det skal hagle når skogen* styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned. / {* fiendens veldige hær.}
19kui sajab rahet, mets langeb maha ja linn vajub madalusse.
20Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!
20Õnnelikud olete teie, külvajad kõigi vete ääres, kes te võite härja ja eesli jalga lasta vabalt joosta.