1Og da han så op, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten.
1Aga vaadates ümber nägi Jeesus rikkaid oma ande ohvrikirstu panevat.
2Og han så en fattig enke legge to skjerver i den.
2Ta nägi ka üht vaest lesknaist panevat sinna kaks leptonit
3Da sa han: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle.
3ja ütles: 'Tõesti, ma ütlen teile, see vaene lesknaine pani rohkem kui kõik muud,
4For alle disse la sine gaver av sin overflod; men hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.
4sest need kõik panid oma küllusest Jumalale anniks, kuid tema pani oma kehvusest kogu elatise, mis tal oli.'
5Og da nogen sa om templet at det var prydet med fagre stener og tempelgaver, sa han:
5Ja kui mõned ütlesid pühakoja kohta, et see on ilusate kividega ja tõotusandidega ehitud, siis Jeesus ütles:
6Dette som I ser - de dager skal komme da det ikke skal levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.
6'Päevad tulevad, mil sellest kõigest, mida te näete, ei jäeta kivi kivi peale, mida maha ei kistaks!'
7Da spurte de ham og sa: Mester! når skal da dette skje? og hvad skal tegnet være når dette skal skje?
7Aga nad küsisid temalt: 'Õpetaja, millal need siis tulevad ja mis on tunnustäheks, kui need peavad sündima?'
8Og han sa: Se til at I ikke føres vill! for mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig, og: Tiden er nær. Gå ikke efter dem!
8Jeesus ütles: 'Vaadake, et teid ei eksitataks! Sest paljud tulevad minu nimel, öeldes: 'Mina see olen!' ja 'Aeg on lähedal!' Ärge minge nende järel!
9Og når I får høre om krig og oprør, da la eder ikke skremme! for dette må først skje, men enden kommer ikke med det samme.
9Aga kui te kuulete sõdadest ja rahutustest, siis ärge kartke, sest see kõik peab enne sündima, kuid lõpp ei ole veel niipea käes.'
10Da sa han til dem: Folk skal reise sig mot folk og rike mot rike,
10Siis ta ütles neile: 'Rahvas tõuseb rahva vastu ja kuningriik kuningriigi vastu.
11og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der, og det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen.
11Tuleb suuri maavärinaid ning kohati näljahäda ja katku ning hirmsaid ja suuri tunnustähti taevast.
12Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres frem for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld;
12Aga enne seda kõike panevad nad oma käed teie külge ja kiusavad teid taga, andes teid ära sünagoogidesse ja vanglatesse, teid veetakse kuningate ja maavalitsejate ette minu nime pärast.
13det skal falle ut til godt vidnesbyrd for eder.
13See annab teile võimaluse tunnistamiseks.
14Legg eder derfor på hjerte at I ikke forut skal grunde på hvorledes I skal forsvare eder!
14Jätke siis meelde, et te ette ei muretseks, mida eneste eest kosta,
15for jeg skal gi eder munn og visdom som alle eders motstandere ikke kan motstå eller motsi.
15sest mina ise annan teile suu ja tarkuse, mille vastu ei saa seista ega rääkida keegi teie vastastest.
16Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde nogen av eder døden,
16Aga ka teie vanemad ja vennad ja sugulased ja sõbrad reedavad teid ja lasevad mõned teie seast surmata,
17og I skal hates av alle for mitt navns skyld.
17ning teie saate kõikide vihaalusteks minu nime pärast.
18Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt.
18Ent juuksekarvgi ei saa hukka teie peast.
19Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler!
19Oma vastupidavusega kannatustes te pärite oma hinge.
20Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær.
20Aga kui te näete Jeruusalemma sõjalaagreist piiratuna, siis mõistke, et selle laastamine on lähedal.
21Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den;
21Siis need, kes on Juudamaal, põgenegu mägedele, ja need, kes on linnas, mingu välja, ja kes on maal, ärgu tulgu linna,
22for dette er gjengjeldelsens dager, forat alt det som skrevet er, skal bli opfylt.
22sest need on kättemaksupäevad, et kõik läheks täide, mis on kirjutatud.
23Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk,
23Häda neile, kes on lapseootel, ja neile, kes imetavad neil päevil, sest suur kitsikus tuleb maa peale ja viha selle rahva vastu.
24og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.
24Ja nad langevad mõõgatera läbi ja nad viiakse vangi kõigi rahvaste sekka, ja Jeruusalemm jääb paganatele tallata, kuni paganate ajad saavad täis.
25Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser,
25Ja päikeses ja kuus ja tähtedes on siis tunnustähti ja maa peal on rahvastel kitsikus ja nõutus merekohina ja veevoogude pärast.
26mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes.
26Inimesed jäävad hingetuks maailma peale tulevate sündmuste kartuses ja ootuses, sest taeva vägesid kõigutatakse.
27Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og megen herlighet.
27Ja siis nad näevad Inimese Poega tulevat pilve sees väega ja suure hiilgusega.
28Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.
28Aga kui kõik see hakkab sündima, siis tõstke oma pea ja vaadake üles, sest teie lunastus läheneb!'
29Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær:
29Ja ta rääkis neile võrdumi: 'Vaadake viigipuud ja kõiki puid:
30Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nær.
30kui nad juba pakatavad, siis seda nähes te tunnete iseenesest, et suvi on juba lähedal.
31Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær.
31Nõnda ka teie, kui te näete kõike seda sündivat, tundke, et Jumala riik on lähedal!
32Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.
32Tõesti, ma ütlen teile, see sugupõlv ei kao, kuni kõik on sündinud.
33Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.
33Taevas ja maa hävivad, aga minu sõnad ei hävi.
34Men vokt eder at ikke eders hjerte nogen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare!
34Aga hoidke end, et teie süda ei oleks koormatud liigsöömise ega purjutamise ega argielu muredega ja et see päev ei tuleks teie peale äkitselt
35for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord.
35otsekui linnupael, sest see tuleb kõikide peale, kes maa peal asuvad!
36Men våk hver tid og stund, og bed, så I kan være i stand til å undfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!
36Valvake siis igal ajal, paludes, et te oleksite väärilised põgenema kõige selle eest, mis tuleb, ja seisma Inimese Poja ees!'
37Om dagene lærte han i templet, men om nettene gikk han ut av byen og overnattet på det berg som kalles Oljeberget.
37Aga Jeesus oli päeva ajal õpetamas pühakojas, ööseks aga läks välja ööbima mäele, mida hüütakse Õlimäeks.
38Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.
38Ja kõik rahvas tuli varahommikul tema juurde pühakotta teda kuulama.