1Salige er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i Herrens lov.
1Õndsad on need, kelle elutee on laitmatu, kes käivad Issanda Seaduse järgi!
2Salige er de som tar vare på hans vidnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte
2Õndsad on need, kes peavad tema tunnistusi ja nõuavad teda kõigest südamest,
3og ikke gjør urett, men vandrer på hans veier.
3kes ei tee ka ülekohut, vaid käivad tema teedel!
4Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie.
4Sina oled käskinud oma korraldusi hästi pidada.
5O, at mine veier måtte bli faste, så jeg holder dine forskrifter!
5Oh, et mu elutee oleks kindel, et ma peaksin su määrusi.
6Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud.
6Siis ma ei jää häbisse, pannes tähele kõiki su käske.
7Jeg vil prise dig i hjertets opriktighet når jeg lærer din rettferdighets lover å kjenne.
7Ma tahan sind tänada õiglasest südamest, õppides su õiguse seadusi.
8Dine forskrifter vil jeg holde; du må ikke rent forlate mig!
8Ma tahan pidada su määrusi, ära mind hülga päriselt!
9Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord.
9Kuidas hoiab noor inimene oma teeraja selge? Kui ta seda peab sinu sõna järgi.
10Av hele mitt hjerte har jeg søkt dig; la mig ikke fare vill fra dine bud!
10Ma nõuan sind kõigest oma südamest, ära saada mind kõrvale oma käskudest!
11I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot dig.
11Ma panen su sõna tallele oma südamesse, et ma ei teeks pattu sinu vastu.
12Lovet være du, Herre! Lær mig dine forskrifter!
12Tänu olgu sulle, Issand! Õpeta mulle oma määrusi!
13Med mine leber har jeg forkynt alle lover fra din munn.
13Oma huultega ma loen üles kõik sinu suu seadused.
14Over dine vidnesbyrds vei har jeg gledet mig, som over all rikdom.
14Sinu tunnistuste teedel ma rõõmutsen enam kui kogu rikkusest.
15På dine befalinger vil jeg grunde og tenke på dine stier.
15Ma mõlgutan mõtteid sinu korralduste üle ja vaatlen sinu teeradu.
16I dine forskrifter forlyster jeg mig, jeg glemmer ikke ditt ord.
16Sinu määrustest ma tunnen head meelt, ma ei unusta sinu sõna.
17Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord.
17Tee head oma sulasele, et ma elaksin ja hoiaksin sinu sõna!
18Lat op mine øine, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!
18Ava mu silmad nägema su Seaduse imesid!
19Jeg er en gjest på jorden; skjul ikke dine bud for mig!
19Ma olen võõras maa peal, ära peida mu eest oma käske!
20Min sjel er knust, så jeg lenges efter dine lover til enhver tid.
20Mu hing nõrkeb igatsusest su seaduste järele igal ajal.
21Du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud.
21Sa sõitlesid ülbeid, äraneetuid, kes eksivad eemale su käskudest.
22Ta skam og forakt bort fra mig! For jeg har tatt vare på dine vidnesbyrd.
22Veereta mu pealt ära teotus ja häbistus, sest ma pean sinu tunnistusi!
23Fyrster har også sittet og talt sammen imot mig; din tjener grunder på dine forskrifter.
23Vürstidki istuvad ja kõnelevad isekeskis minu vastu, aga sinu sulane mõtiskleb sinu määrustest.
24Dine vidnesbyrd er også min lyst; de er mine rådgivere.
24On ju sinu tunnistused mu rõõmustajad ja mu nõumehed.
25Min sjel er nedtrykt i støvet; hold mig i live efter ditt ord!
25Mu hing on põrmu küljes kinni, elusta mind oma sõna järgi!
26Jeg fortalte dig mine veier, og du svarte mig; lær mig dine forskrifter!
26Sinule ma jutustan oma teid ja sa vastad mulle; õpeta mulle oma määrusi!
27La mig forstå dine befalingers vei! Så vil jeg grunde på dine undergjerninger.
27Oma korralduste teedest lase mind aru saada, ja ma tahan meelt mõlgutada su imeasjade üle.
28Min sjel gråter av sorg; reis mig op efter ditt ord!
28Mu hing valab pisaraid meelehärmist - tõsta mind üles oma sõna järgi!
29Vend løgnens vei bort fra mig, og unn mig din lov!
29Vale tee hoia minust eemal ja kingi mulle armust oma Seadus!
30Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for mig.
30Ma olen valinud ustavuse tee, ma olen pannud enese ette sinu seadused.
31Jeg henger ved dine vidnesbyrd; Herre, la mig ikke bli til skamme!
31Ma pean kinni su tunnistustest, Issand. Ära lase mind sattuda häbisse!
32Dine buds vei vil jeg løpe; for du frir mitt hjerte fra angst.
32Ma jooksen su käskude teed, sest sina teed mu südame avaraks.
33Lær mig, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden.
33Õpeta mulle, Issand, oma määruste teed, et ma seda otsani peaksin!
34Lær mig! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte.
34Anna mulle arusaamist panna tähele su Seadust ja seda pidada kõigest südamest!
35Led mig frem på dine buds sti! For i den har jeg min lyst.
35Lase mind käia sinu käskude jalgrajal, sest see meeldib mulle!
36Bøi mitt hjerte til dine vidnesbyrd og ikke til vinning!
36Pööra mu süda oma tunnistuste poole, aga mitte ahnuse poole!
37Vend mine øine bort fra å se efter tomhet, hold mig i live på din vei!
37Eemalda mu silmad tühja vaatamast, elusta mind oma teedel!
38Opfyll for din tjener ditt ord, som er for dem som frykter dig!
38Kinnita oma sulasele oma sõna, mis saadab sind kartma!
39Ta bort min vanære, som jeg frykter for! For dine lover er gode.
39Eemalda mu teotus, mida ma kardan, sest sinu seadused on head!
40Se, jeg lenges efter dine befalinger; hold mig i live ved din rettferdighet!
40Näe, ma igatsen su korraldusi, elusta mind oma õiguse läbi!
41La dine nådegjerninger, Herre, komme over mig, din frelse efter ditt ord!
41Tulgu mulle sinu heldus, Issand, ja su pääste su ütluse järgi,
42Jeg vil gi den svar som håner mig; for jeg setter min lit til ditt ord.
42et ma vastaksin oma teotajaile; sest ma loodan sinu sõna peale!
43Ta ikke sannhets ord så rent bort fra min munn! For jeg bier på dine dommer.
43Ära kisu ilmaski mu suust ära tõesõna, sest ma loodan su seaduste peale!
44Jeg vil holde din lov stadig, evindelig og alltid.
44Ma tahan hoida su Seadust alati, ikka ja igavesti,
45La mig vandre i fritt rum! For jeg spør efter dine befalinger.
45ja avaruses käia, sest ma nõuan sinu korraldusi.
46Jeg vil tale om dine vidnesbyrd for konger og skal ikke bli til skamme.
46Ma tahan rääkida su tunnistustest kuningate ees ja mitte häbeneda.
47Jeg har min lyst i dine bud, som jeg elsker.
47Ma tahan ennast rõõmustada sinu käskudega, mida ma armastan.
48Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og jeg vil grunde på dine forskrifter.
48Ma tõstan oma käed su käskude poole, mida ma armastan, ja mõlgutan meelt su määruste üle.
49Kom i hu ordet til din tjener, fordi du har gitt mig håp!
49Tuleta meelde sõna oma sulase kohta, mille peale sa mind oled pannud lootma!
50Det er min trøst i min elendighet at ditt ord har holdt mig i live.
50See on mulle troostiks mu viletsuses, et su ütlus mind elustab.
51De overmodige har spottet mig såre; fra din lov er jeg ikke avveket.
51Ülbed pilkavad mind väga; ometi ma ei pöördunud kõrvale su Seadusest.
52Jeg kom dine dommer fra evighet i hu, Herre, og jeg blev trøstet.
52Mul seisid meeles, Issand, su seadused muistsest ajast ja ma sain troosti.
53En brennende harme har grepet mig over de ugudelige, som forlater din lov.
53Tuline viha on mind haaranud õelate pärast, kes hülgavad su Seaduse.
54Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus.
54Su määrused on mu kiituslauluks mu võõraspõlve majas.
55Jeg kom om natten ditt navn i hu, Herre, og jeg holdt din lov.
55Mulle meenub öösel su nimi, Issand, ja ma hoian su Seadust.
56Dette blev mig gitt: at jeg har tatt vare på dine befalinger.
56See sai mulle osaks sellepärast, et ma pidasin su korraldusi.
57Herren er min del, sa jeg, idet jeg holdt dine ord.
57Issand on mu osa; ma olen öelnud, et ma pean sinu sõnu.
58Jeg bønnfalt dig av hele mitt hjerte: Vær mig nådig efter ditt ord!
58Ma püüan kõigest südamest leevendada su palet, ole mulle armuline oma ütlust mööda!
59Jeg eftertenkte mine veier og vendte mine føtter til dine vidnesbyrd.
59Ma uurin oma teid ja pööran oma jalad jälle su tunnistuste poole.
60Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud.
60Ma tõttan aega viitmata pidama sinu käske.
61De ugudeliges strikker har omspent mig, din lov har jeg ikke glemt.
61Õelate köidikud punusid end mu ümber; aga mina ei unusta su Seadust.
62Midt om natten står jeg op for å prise dig for din rettferdighets lover.
62Südaööl ma tõusen üles sind tänama su õiguse seaduste eest.
63Jeg holder mig til alle dem som frykter dig, og som holder dine befalinger.
63Mina olen kõigi nende kaaslane, kes sind kardavad ja peavad sinu korraldusi.
64Jorden er full av din miskunnhet, Herre; lær mig dine forskrifter!
64Ilmamaa on täis sinu heldust, Issand; õpeta mulle oma määrusi!
65Du har gjort vel imot din tjener, Herre, efter ditt ord.
65Sina, Issand, oled teinud head oma sulasele oma sõna järgi.
66Lær mig god skjønnsomhet og kunnskap! For jeg tror på dine bud.
66Head arusaamist ja tundmist õpeta mulle, sest ma usun su käske!
67Før jeg blev ydmyket, fór jeg vill; men nu holder jeg ditt ord.
67Enne kui mind vaevati, eksisin ma eemale; aga nüüd ma hoian sinu ütlusi.
68Du er god og gjør godt; lær mig dine forskrifter!
68Sina oled hea ja teed head; õpeta mulle oma määrusi!
69De overmodige har spunnet løgn sammen imot mig; jeg holder dine befalinger av hele mitt hjerte.
69Ülbed sepitsevad mu peale valejutte, aga mina pean kõigest südamest sinu korraldusi.
70Deres hjerte er som en fettklump; jeg har min lyst i din lov.
70Nende süda on tuim nagu rasv, aga mina tunnen rõõmu sinu Seadusest.
71Det var mig godt at jeg blev ydmyket, forat jeg kunde lære dine forskrifter.
71Mulle on hea, et mind vaevati, et ma õpiksin su määrusi.
72Din munns lov er mig bedre enn tusen stykker gull og sølv.
72Seadus su huultelt on mulle kallim kui tuhanded kulda ja hõbedat.
73Dine hender har skapt mig og gjort mig; gi mig forstand, forat jeg må lære dine bud!
73Sinu käed on mind teinud ja valmistanud, anna mulle arusaamist, et ma õpiksin sinu käske!
74De som frykter dig, skal se mig og glede sig; for jeg venter på ditt ord.
74Kes sind kardavad, näevad mind ja rõõmustavad, et ma loodan sinu sõna peale.
75Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdighet, og i trofasthet har du ydmyket mig.
75Ma tean, Issand, et su seadused on õiged ja et sa ustavuses mind oled vaevanud.
76La din miskunnhet være mig til trøst efter ditt ord til din tjener!
76Olgu nüüd su heldus mulle troostiks, nõnda nagu sa oled ütelnud oma sulasele!
77La din miskunnhet komme over mig, forat jeg kan leve! For din lov er min lyst.
77Tulgu su halastused minu peale, et ma elaksin, sest sinu Seadus on minu rõõm!
78La de overmodige bli til skamme! For de har trykket mig ned uten årsak; jeg grunder på dine befalinger.
78Jäägu häbisse ülbed, et nad mind valega on ära eksitanud! Mina mõlgutan meeles sinu korraldusi.
79La dem vende tilbake til mig, de som frykter dig og kjenner dine vidnesbyrd!
79Pöördugu minu juurde need, kes sind kardavad ja tunnevad su tunnistusi!
80La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, forat jeg ikke skal bli til skamme!
80Olgu mu süda laitmatu su määrustes, et ma ei jääks häbisse!
81Min sjel vansmekter av lengsel efter din frelse; jeg venter på ditt ord.
81Mu hing on lõppemas, oodates su abi, ma loodan sinu sõna peale.
82Mine øine vansmekter av lengsel efter ditt ord idet jeg sier: Når vil du trøste mig?
82Mu silmad on lõppemas, igatsedes su ütlust; ma küsin: 'Millal sa trööstid mind?'
83For jeg er som en skinnsekk i røk*; dine forskrifter glemmer jeg ikke. / {* d.e. jeg tørker bort.}
83Sest ma olen nagu nahkastja suitsus; sinu määrusi ma ei ole aga unustanud.
84Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere?
84Kui palju päevi on veel su sulasel? Millal saadad täide kohtuotsuse mu tagakiusajate kallal?
85De overmodige har gravd graver for mig, de som ikke skikker sig efter din lov.
85Ülbed on kaevanud mulle auke, need, kes ei ela su Seaduse järgi.
86Alle dine bud er trofasthet; uten årsak forfølger de mig; hjelp mig!
86Kõik su käsud on tõde; valega kiusatakse mind taga. Aita mind!
87På lite nær har de tilintetgjort mig i landet; men jeg har ikke forlatt dine befalinger.
87Peaaegu oleksid nad lõpetanud minu elu maa peal. Mina aga ei ole hüljanud su korraldusi.
88Hold mig i live efter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vidnesbyrd.
88Oma heldust mööda elusta mind, siis ma hoian sinu suu tunnistust!
89Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.
89Igavesti, Issand, jääb püsima sinu sõna taevas.
90Fra slekt til slekt varer din trofasthet; du grunnfestet jorden, og den stod der.
90Põlvest põlve kestab su ustavus. Sina oled kinnitanud maa ja see seisab.
91Til å utføre dine dommer står de* der enn idag; for alle ting er dine tjenere. / {* himmelen og jorden.}
91Sinu seaduste kohaselt nad püsivad tänapäev, sest need kõik on sinu sulased.
92Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet.
92Kui sinu Seadus ei oleks olnud mu rõõm, siis ma oleksin hukkunud oma viletsuses.
93Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger; for ved dem har du holdt mig i live.
93Ma ei unusta iialgi su korraldusi, sest nendega sa oled mind elustanud.
94Din er jeg, frels mig! For jeg har søkt dine befalinger.
94Sinu oma olen mina, päästa mind, sest ma nõuan taga su korraldusi!
95De ugudelige har bidd på mig for å ødelegge mig; jeg gir akt på dine vidnesbyrd.
95Õelad lootsid mind hukata; mina panen tähele sinu tunnistusi.
96På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker sig såre vidt.
96Ma olen näinud, et ka kõige täiuslikumal asjal on lõpp, kuid sinu käsk on väga avar.
97Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunder jeg på den.
97Kuidas ma armastan sinu Seadust! Iga päev mõlgutan ma mõttes seda.
98Dine bud gjør mig visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem.
98Sinu käsud teevad mind targemaks mu vaenlastest, sest nad on minu päralt igavesti.
99Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunder på dine vidnesbyrd.
99Ma olen mõistlikum kui kõik mu õpetajad, sest ma olen mõlgutanud mõttes su tunnistusi.
100Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger.
100Ma olen arukam kui vanad, sest ma panen tähele su korraldusi.
101Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunde holde ditt ord.
101Ma hoian oma jalad eemale kõigilt kurjadelt teedelt, et pidada sinu sõna.
102Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært mig.
102Ma ei tagane sinu seadustest, sest sina õpetad mind.
103Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn!
103Kui mahe on su ütlus mu suulaele, enam kui mesi mu suule.
104Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti.
104Su korraldustest ma olen saanud arukaks, sellepärast ma vihkan kõiki vale teeradu.
105Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.
105Sinu sõna on mu jalale lambiks ja valguseks mu teerajal.
106Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover.
106Ma olen vandunud ja täidan seda, et ma pean sinu õiguse seadusi.
107Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord!
107Ma olen väga vaevatud. Issand, elusta mind oma sõna järgi!
108La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover!
108Minu suu vabatahtlikud ohvrid olgu su meelt mööda, Issand, ja õpeta mulle oma seadusi!
109Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt.
109Mu hing on alati mu pihus ja sinu Seadust ma ei unusta.
110De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger.
110Õelad on mulle pannud püüdepaela, kuid mina ei eksi ära sinu korraldustest.
111Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede.
111Su tunnistused ma olen saanud pärandiks igavesti, sest nad on mu südame rõõm.
112Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden.
112Ma pöörasin oma südame tegema su määruste järgi alaliselt ja otsani.
113De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg.
113Ma vihkan kahepaikseid mõtteid, aga sinu Seadust ma armastan.
114Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.
114Sina oled mu kaitse ja kilp; sinu sõna peale ma loodan.
115Vik fra mig, I som gjør ondt, forat jeg må holde min Guds bud!
115Taganege minust, te kurjategijad, ja ma pean oma Jumala käske!
116Hold mig oppe efter ditt ord, forat jeg kan leve, og la mig ikke bli til skamme med mitt håp!
116Kinnita mind oma ütluse järgi, et ma elaksin, ja ära lase mind sattuda häbisse mu lootuses!
117Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter.
117Toeta mind, et ma pääseksin, siis ma vaatlen alati su määrusi!
118Du akter for intet alle dem som farer vill fra dine forskrifter; for deres svik er forgjeves.
118Sa ei pane mikski neid, kes eksivad eemale sinu määrustest, sest nende kavalus on asjatu.
119Som slagg bortrydder du alle ugudelige på jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd.
119Sa koristad ära kõik õelad maa pealt kui räbu, sellepärast ma armastan sinu tunnistusi.
120Av redsel for dig gyser min kropp, og jeg frykter for dine dommer.
120Hirmust sinu ees tuleb värin mu lihasse ja ma kardan su seadusi.
121Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig.
121Ma olen toiminud seadust ja õigust mööda, ära jäta mind mu rõhujate kätte!
122Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig!
122Kosta oma sulase eest tema heaks, ärgu rõhugu mind ülbed!
123Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord.
123Mu silmad on lõppenud ootamast su abi ja su õiguse tõotust.
124Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter!
124Tee oma sulasega oma heldust mööda ja õpeta mulle oma määrusi!
125Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd!
125Mina olen su sulane; anna mulle arusaamist, et ma tunnetaksin su tunnistusi!
126Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov.
126Aeg on Issandal tegutseda; on ju tehtud tühjaks su Seadus.
127Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull.
127Seepärast ma armastan su käske enam kui kulda ja selgemat kulda;
128Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti.
128seepärast ma pean kõiki su korraldusi täiesti õigeks, ma vihkan iga valeteed.
129Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.
129Imelised on sinu tunnistused, sellepärast hoiab neid minu hing.
130Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige.
130Kui su sõnad avanevad, annavad nad valgust, tehes arukaks kohtlasi.
131Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud.
131Ma avan oma suu ja ahmin, sest ma ihaldan su käske.
132Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!
132Kaldu minu poole ja ole mulle armuline, see on nende õigus, kes armastavad sinu nime.
133Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig!
133Kinnita mu samme oma ütlusega ja ära lase ühtki nurjatust saada meelevalda minu üle!
134Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger.
134Lunasta mind inimeste rõhumisest, siis ma pean su korraldusi!
135La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter!
135Lase oma pale paista oma sulase peale ja õpeta mulle oma määrusi!
136Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov.
136Veeojad voolavad mu silmist nende pärast, kes ei pea su Seadust.
137Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise.
137Sina oled õige, Issand, ja su seadused on õiglased.
138Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.
138Sa oled seadnud oma tunnistused õiguses ja väga suures ustavuses.
139Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord.
139Minu kiivus on mind kulutanud, sest mu rõhujad on unustanud sinu sõnad.
140Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det.
140Mis sa oled öelnud, on sulatatud väga selgeks, ja su sulane armastab seda.
141Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger.
141Ma olen vähene ja halvaks pandud, kuid ma ei unusta sinu korraldusi.
142Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.
142Su õigus on õigus igaveseks ja su Seadus on tõde.
143Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst.
143Kitsikus ja ahastus on mind tabanud, aga su käsud on mu rõõm.
144Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve!
144Su tunnistuste õigus jääb igavesti; anna mulle arusaamist, et ma elaksin!
145Jeg roper av hele mitt hjerte; svar mig, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter.
145Ma hüüan kõigest südamest, kosta mulle, Issand! Ma tahan pidada su määrusi.
146Jeg roper til dig, frels mig! Så vil jeg holde dine vidnesbyrd.
146Ma hüüan sinu poole, päästa mind, et ma peaksin su tunnistusi!
147Jeg var årle oppe i morgenlysningen og ropte om hjelp; jeg ventet på dine ord.
147Ma jõudsin koidust ette ja hüüdsin. Sinu sõna peale ma loodan.
148Mine øine var oppe før nattevaktene, forat jeg kunde grunde på ditt ord.
148Mu silmad jõuavad ette vahikordadest, et mõlgutada mõttes su ütlust.
149Hør min røst efter din miskunnhet! Herre, hold mig i live efter dine lover!
149Kuule mu häält oma helduse pärast! Issand, elusta mind oma seadusi mööda!
150De er kommet nær som jager efter ugjerning; fra din lov er de kommet langt bort.
150Mulle lähenesid ilguste toimepanijad; nemad on sinu Seadusest kaugel.
151Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet.
151Sina oled ligi, Issand, ja kõik su käsud on tõde.
152For lenge siden vet jeg av dine vidnesbyrd at du har grunnet dem for evig tid.
152Ammu ma teadsin sinu tunnistustest, et sa need oled rajanud igavesti.
153Se min elendighet og utfri mig! For jeg har ikke glemt din lov.
153Vaata mu viletsust ja vabasta mind, sest ma ei unusta su Seadust!
154Før min sak og forløs mig, hold mig i live efter ditt ord!
154Aja mu tüliasja ja lunasta mind, elusta mind oma ütlust mööda!
155Frelse er langt borte fra de ugudelige; for de søker ikke dine forskrifter.
155Õelaist on pääste kaugel, sest nad ei hooli su määrustest.
156Din miskunnhet er stor, Herre; hold mig i live efter dine dommer!
156Sinu halastus, Issand, on suur. Elusta mind oma seadusi mööda!
157Mange er mine forfølgere og mine motstandere; jeg er ikke avveket fra dine vidnesbyrd.
157Palju on mu tagakiusajaid ja rõhujaid, kuid mina ei pöördu kõrvale su tunnistustest.
158Jeg så de troløse og vemmedes, dem som ikke holdt ditt ord.
158Ma nägin äraandjaid ja tundsin tülgastust, sest nemad ei hooli sinu ütlustest.
159Se at jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold mig i live efter din miskunnhet!
159Vaata, kuidas ma armastan sinu korraldusi, Issand! Elusta mind oma heldust mööda!
160Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast.
160Sinu sõna sisu on tõde ja kõik su õiguse seadused jäävad igavesti.
161Fyrster forfulgte mig uten årsak, men mitt hjerte fryktet for dine ord.
161Vürstid kiusavad mind taga põhjuseta, aga minu süda tunneb hirmu sinu sõna ees.
162Jeg gleder mig over ditt ord som en som finner meget bytte.
162Ma rõõmutsen su ütlusest nagu see, kes leiab palju saaki.
163Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket.
163Ma vihkan valet ja see on mu meelest jäle, ent sinu Seadust ma armastan.
164Syv ganger om dagen har jeg prist dig for din rettferdighets lover.
164Seitse korda päevas ma kiidan sind su õiguse seaduste eest.
165Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noget anstøt for dem.
165Sinu Seaduse armastajail on suur rahu ja nad ei komista.
166Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud.
166Ma ootan päästet sinult, Issand, ja teen su käske mööda.
167Min sjel har holdt dine vidnesbyrd, og jeg elsket dem såre.
167Mu hing hoiab su tunnistusi ja ma armastan neid väga.
168Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd; for alle mine veier er for ditt åsyn.
168Ma pean su korraldusi ja su tunnistusi, sest kõik mu teed on sinu ees.
169La mitt klagerop komme nær for ditt åsyn, Herre! Lær mig efter ditt ord!
169Jõudku mu halamine su palge ette, Issand! Anna mulle arusaamist oma sõna mööda!
170La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels mig efter ditt ord!
170Tulgu mu anumine su palge ette, päästa mind oma ütlust mööda!
171Mine leber skal flyte over av lovsang; for du lærer mig dine forskrifter.
171Mu huuled lasku hoovata kiitust, sest sa õpetad mulle oma määrusi!
172Min tunge skal synge om ditt ord; for alle dine bud er rettferdighet.
172Mu keel kuulutagu sinu ütlusi, sest kõik su käsud on õigus!
173La din hånd være mig til hjelp! For jeg har utvalgt dine befalinger.
173Olgu su käsi mind aitamas, sest ma olen valinud su korraldused!
174Jeg lenges efter din frelse, Herre, og din lov er min lyst.
174Ma igatsen päästet sinult, Issand, ja sinu Seadus on mu rõõm.
175La min sjel leve og love dig, og la dine dommer hjelpe mig!
175Elagu mu hing, et ta sind kiidaks, ja su seadused aidaku mind!
176Jeg har faret vill; opsøk din tjener som et tapt får! for jeg har ikke glemt dine bud.
176Ma olen eksinud nagu kadunud lammas. Otsi oma sulast, sest ma ei unusta su käske!