1Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære.
1Kuollut kärpänenkin saa voiteentekijän öljyn pilaantumaan, ja vähäinen tyhmyys voi vaikuttaa enemmän kuin viisaus ja kunnia.
2Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre*. / {* høire og venstre er her å forstå om det rette og det vrange.}
2Viisaan sydän vie onnea kohti, tyhmän sydän onnettomuuteen.
3Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre.
3Suoralla tielläkin tyhmän ymmärrys pettää. Puheillaan hän paljastaa tyhmyytensä kaikille.
4Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.
4Jos hallitsija närkästyy sinuun, älä menetä malttiasi. Sävyisyys lievittää suuretkin hairahdukset.
5Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren:
5Pahan erehdyksen olen nähnyt auringon alla, virheen, joka on vallanpitäjän syytä:
6Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.
6tyhmyys on korotettu korkealle, mutta ylhäiset ja rikkaat istuvat alhaalla.
7Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere.
7Olen nähnyt palvelijoiden istuvan hevosten selässä ja ruhtinaiden käyvän jalan palvelijoiden tavoin.
8Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm.
8Joka kaivaa kuoppaa, voi pudota siihen, muurin purkajaa voi purra käärme.
9Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det.
9Kivenlouhija voi satuttaa itsensä kiviin, ja puunhakkaaja joutuu työssään vaaraan.
10Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.
10Jos kirves on tylsä eikä sen terää tahkota, tarvitaan enemmän voimaa. On hyödyllistä soveltaa viisaus käytäntöön.
11Når ormen biter uten besvergelse*, har tungens eier** ingen nytte av den. / {* før besvergelsen har funnet sted; SLM 58, 6.} / {** besvergeren.}
11Jos käärme puree ennen kuin se on lumottu, ei lumoojalle ole taidostaan hyötyä.
12Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv.
12Viisaan sanat saavuttavat suosiota, mutta tyhmän nielee hänen oma suunsa.
13De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap.
13Hänen sanojensa alku on typeryyttä ja puheensa loppu sulaa mielettömyyttä.
14Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid?
14Tyhmä puhuu paljon, vaikka ei tiedä, mitä tulevaisuus tuo tullessaan. Kukapa osaisi kertoa hänelle, mitä hänen jälkeensä tapahtuu?
15Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.
15Milloin hän väsyy omaan typeryyteensä? Eihän hän tiedä edes tietä kaupunkiin.
16Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen!
16Voi sinua, maa, jonka kuningas on poikanen ja jonka ruhtinaat mässäilevät aamusta alkaen!
17Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere!
17Onnellinen sinä, maa, jonka kuningas on jalosukuinen ja jonka ruhtinaat viettävät pitonsa oikeaan aikaan -- arvokkaasti, eivät juopotellen!
18Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.
18Laiskojen asuinsijoissa katot painuvat. Missä kädet riippuvat velttoina, siellä sataa sisään.
19For å more sig holder de* gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger. {* FRK 10, 16.}
19Pidot järjestetään ihmisten huviksi, ja viini ilahduttaa mielen. Ja rahallahan kaiken saa.
20Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.
20Älä edes ajatuksissasi kiroile kuningasta äläkä makuukammiossasikaan rikasta -- taivaan lintu voi viedä puheesi, siivekäs saattaa sanasi ilmi.