Norwegian

Pyhä Raamattu

Galatians

4

1Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellem ham og en træl, enda han er herre over alt sammen;
1Tarkoitan tätä: niin kauan kuin perillinen on alaikäinen, hän ei mitenkään eroa orjasta vaikka onkin kaiken omistaja.
2men han er under formyndere og husholdere inntil den tid som hans far forut har fastsatt.
2Hän on huoltajien ja holhoojien alainen isänsä asettamaan määräaikaan asti.
3Således var også vi, dengang vi var barn, trælbundet under verdens barnelærdom;
3Samoin on meidän laitamme. Niin kauan kuin olimme alaikäisiä, olimme maailman alkuvoimien orjia.
4men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,
4Mutta kun aika oli täyttynyt, Jumala lähetti tänne Poikansa. Naisesta hän syntyi ja tuli lain alaiseksi
5forat han skulde kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulde få barnekår.
5lunastaakseen lain alaisina elävät vapaiksi, että me pääsisimme lapsen asemaan.
6Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader!
6Ja koska tekin olette Jumalan lapsia, hän on lähettänyt meidän kaikkien sydämiin Poikansa Hengen, joka huutaa: "Abba! Isä!"
7Så er du da ikke lenger træl, men sønn; men er du sønn, da er du og arving ved Gud.
7Sinä et siis enää ole orja vaan lapsi. Ja jos kerran olet lapsi, olet myös perillinen, Jumalan tahdosta.
8Men dengang da I ikke kjente Gud, trælet I under de guder som i virkeligheten ikke er guder;
8Silloin, kun ette vielä tunteneet Jumalaa, te palvelitte jumalina sellaisia, jotka eivät mitään jumalia ole.
9men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den?
9Mutta nyt te tunnette Jumalan, ja ennen kaikkea Jumala tuntee teidät. Kuinka te nyt jälleen turvaudutte noihin heikkoihin ja surkeisiin alkuvoimiin? Aiotteko jälleen alistua niiden orjiksi?
10I tar vare på dager og måneder og tider og år;
10Te pidätte tarkoin silmällä päiviä, kuukausia, juhla-aikoja ja määrävuosia.
11jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort mig møie med eder.
11Pelkään pahoin, että olen tehnyt teidän takianne turhaa työtä.
12Vær som jeg! for jeg er jo som I. Brødre! jeg ber eder. I har ingen urett gjort mig;
12Pyydän teitä, veljet: tulkaa sellaisiksi kuin minä olen, koska minäkin olen tullut samanlaiseksi kuin te. Ette te ole minua millään tavoin loukanneet.
13men I vet at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød at jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for eder;
13Tiedätte, että julistin teille ensimmäisen kerran evankeliumia sairastumiseni vuoksi.
14og til tross for den fristelse som voldtes eder ved mitt kjød, ringeaktet og avskydde I mig ikke. I tok imot mig som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus.
14Vaikka ruumiillinen tilani pani teidät koetukselle, ette halveksineet ettekä inhonneet minua vaan otitte minut vastaan kuin Jumalan enkelin, kuin Kristuksen Jeesuksen.
15Hvor I dengang priste eder salige! for jeg gir eder det vidnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde I revet eders øine ut og gitt mig dem.
15Missä teidän riemunne ja innostuksenne nyt on? Voin todistaa teistä, että olisitte silloin antaneet minulle vaikka silmät päästänne, jos se olisi ollut mahdollista.
16Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten!
16Onko minusta siis tullut teidän vihamiehenne, kun sanon teille totuuden?
17De legger sig efter eder med en iver som ikke er god; men de vil stenge eder ute, forat I skal være ivrige for dem.
17Nuo toiset koettavat innokkaasti vaikuttaa teihin, mutta heidän intonsa ei ole oikeaa. He tahtovat erottaa teidät meistä, jotta te intoutuisitte kannattamaan heitä.
18Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos eder.
18Into on hyvä, jos asia on hyvä -- näin aina eikä vain silloin kun minä olen luonanne.
19Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder!
19Rakkaat lapseni, teidän vuoksenne minun on jälleen kärsittävä synnytystuskia, kunnes Kristus saa muodon teissä.
20Jeg skulde ønske å være til stede hos eder nu og omskifte min røst; for jeg er rådvill med eder.
20Kunpa voisin olla nyt luonanne ja löytää oikean äänensävyn! En tiedä, mitä teille tekisin.
21Si mig, I som vil være under loven: Hører I ikke loven?
21Te, jotka tahdotte elää lain alaisuudessa, vastatkaa: ettekö kuule, mitä laki sanoo?
22Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trælkvinnen og én med den frie kvinne;
22Pyhissä kirjoituksissa kerrotaan, että Abrahamilla oli kaksi poikaa, joista toisen synnytti orjatar, toisen vapaa nainen.
23men trælkvinnens sønn er født efter kjødet, den frie kvinnes derimot ifølge løftet.
23Orjattaren poika syntyi luonnonjärjestyksen mukaisesti, vapaan naisen poika sen sijaan lupauksen voimasta.
24I dette ligger en dypere mening under; for disse kvinner er to pakter, den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trældom; dette er Hagar.
24Tämä on vertauskuva. Naisilla tarkoitetaan kahta liittoa. Toinen on Siinainvuoren liitto, joka synnyttää orjuuteen, ja se on Hagar.
25For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nu er; for det er i trældom med sine barn.
25Hagar tarkoittaa Arabiassa olevaa Siinainvuorta, ja sitä vastaa nykyinen Jerusalem, joka lapsineen elää orjuudessa.
26Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor;
26Mutta taivaallinen Jerusalem on vapaa, ja se on meidän äitimme.
27for det er skrevet: Vær glad, du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen.
27Onhan kirjoitettu: -- Iloitse, sinä hedelmätön, joka et synnytä! Riemuitse ja huuda, sinä joka et tunne synnytystuskia! Sillä yksinäisellä on paljon lapsia, enemmän kuin sillä, jolla on mies.
28Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak.
28Veljet, te olette lupauksen lapsia, niin kuin Iisak oli.
29Men likesom dengang han som var født efter kjødet, forfulgte ham som var født efter Ånden, således og nu.
29Niin kuin luonnonjärjestyksen mukaisesti syntynyt silloin vainosi Hengen vaikutuksesta syntynyttä, niin on laita nytkin.
30Men hvad sier Skriften? Driv ut trælkvinnen og hennes sønn! for trælkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn.
30Mutta mitä pyhät kirjoitukset sanovatkaan? "Aja pois orjatar ja hänen poikansa, sillä orjattaren poika ei saa jakaa perintöä vapaan naisen pojan kanssa."
31Derfor, brødre, er vi ikke trælkvinnens barn, men den frie kvinnes.
31Me emme siis, veljet, ole orjattaren vaan vapaan naisen lapsia.