Norwegian

Pyhä Raamattu

Luke

22

1Men de usyrede brøds høitid, som kalles påske, var nær;
1Happamattoman leivän juhla, jota kutsutaan myös pääsiäiseksi, oli jo lähellä.
2og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å få ryddet ham av veien; for de fryktet for folket.
2Ylipapit ja lainopettajat miettivät miettimistään, millä keinoin saisivat Jeesuksen raivatuksi tieltä, sillä he pelkäsivät kansaa.
3Men Satan fór inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv,
3Silloin meni Saatana Juudakseen, jota kutsuttiin Iskariotiksi; hän oli yksi kahdestatoista opetuslapsesta.
4og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem.
4Hän lähti ylipappien ja temppelivartioston päällikköjen luo ja keskusteli heidän kanssaan siitä, miten toimittaisi Jeesuksen heidän käsiinsä.
5Og de blev glade, og lovte å gi ham penger,
5He ilahtuivat ja tarjosivat hänelle rahaa.
6og han gav sitt tilsagn og søkte leilighet til å forråde ham til dem uten opstyr.
6Juudas suostui tarjoukseen ja etsi nyt sopivaa tilaisuutta saattaakseen Jeesuksen heidän käsiinsä kaikessa hiljaisuudessa.
7Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulde slaktes.
7Sitten tuli se happamattoman leivän päivä, jona pääsiäislammas oli teurastettava.
8Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det!
8Jeesus lähetti Pietarin ja Johanneksen kaupunkiin ja sanoi heille: "Menkää valmistamaan meille pääsiäisateria."
9De sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?
9He kysyivät: "Minne tahdot meidän valmistavan sen?"
10Han sa til dem: Se, når I kommer inn i byen, skal det møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn,
10Hän sanoi: "Kun tulette kaupunkiin, teitä vastaan tulee vesiruukkua kantava mies. Seuratkaa häntä. Menkää siihen taloon, johon hän menee,
11og si til husbonden: Mesteren sier til dig: Hvor er det herberge der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?
11ja sanokaa talon isännälle: 'Opettaja kysyy sinulta, missä on huone, jossa hän voi syödä pääsiäisaterian opetuslastensa kanssa.'
12Så skal han vise eder en stor sal med benker og hynder; der skal I gjøre det i stand.
12Isäntä osoittaa teille yläkerrasta suuren huoneen, jossa on kaikki järjestettynä. Valmistakaa sinne ateria."
13De gikk da avsted, og fant det så som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.
13He lähtivät matkaan, ja kaikki kävi niin kuin Jeesus oli heille sanonut. He valmistivat pääsiäisaterian.
14Og da timen kom, satte han sig til bords, og apostlene med ham.
14Kun hetki koitti, Jeesus kävi aterialle yhdessä apostolien kanssa.
15Og han sa til dem: Jeg har hjertelig lengtet efter å ete dette påskelam med eder før jeg lider;
15Hän sanoi heille: "Hartaasti olen halunnut syödä tämän pääsiäisaterian teidän kanssanne ennen kärsimystäni.
16for jeg sier eder: Jeg skal aldri mere ete det før det er blitt fullkommet i Guds rike.
16Sillä minä sanon teille: enää en syö pääsiäisateriaa, ennen kuin se saa täyttymyksensä Jumalan valtakunnassa."
17Og han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellem eder!
17Hän otti käsiinsä maljan, kiitti Jumalaa ja sanoi: "Ottakaa tämä ja jakakaa keskenänne.
18For jeg sier eder: Fra nu av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.
18Minä sanon teille: tästedes en maista viiniköynnöksen antia, ennen kuin Jumalan valtakunta on tullut."
19Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om mig!
19Sitten hän otti leivän, siunasi, mursi ja antoi sen opetuslapsilleen sanoen: "Tämä on minun ruumiini, joka annetaan teidän puolestanne. Tehkää tämä minun muistokseni."
20Likeså kalken, efterat de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder.
20Aterian jälkeen hän samalla tavoin otti maljan ja sanoi: "Tämä malja on uusi liitto minun veressäni, joka vuodatetaan teidän puolestanne.
21Men se, hans hånd som forråder mig, er med mig over bordet.
21Mutta tälle samalle pöydälle ojentaa yhdessä minun kanssani kätensä myös minun kavaltajani.
22For Menneskesønnen går vel bort, som bestemt er; men ve det menneske ved hvem han blir forrådt!
22Ihmisen Poika lähtee täältä juuri niin kuin hänen on määrä lähteä, mutta voi sitä, josta tulee hänen kavaltajansa!"
23De begynte da å spørre hverandre om hvem av dem det vel kunde være som skulde gjøre denne gjerning.
23Opetuslapset alkoivat kysellä toisiltaan, kuka heistä se saattaisi olla.
24Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst.
24Opetuslasten kesken syntyi myös kiistaa siitä, ketä heistä olisi pidettävä suurimpana.
25Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere.
25Silloin Jeesus sanoi heille: "Kuninkaat hallitsevat herroina kansojaan, ja vallanpitäjät vaativat, että heitä kutsutaan hyväntekijöiksi.
26Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener.
26Niin ei saa olla teidän keskuudessanne. Joka teidän joukossanne on suurin, se olkoon kuin nuorin, ja joka on johtaja, olkoon kuin palvelija.
27For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder.
27Kumpi on suurempi, se, joka on aterialla, vai se, joka palvelee häntä? Eikö se, joka on aterialla? Mutta minä olen teidän keskellänne niin kuin se, joka palvelee.
28Men I er de som har holdt ut hos mig i mine prøvelser,
28"Koko ajan, kaikissa koettelemuksissani, te olette pysyneet minun kanssani.
29og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt mig det,
29Niinpä minä annan teille kuninkaallisen vallan, niin kuin Isäni on minulle antanut.
30så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
30Te saatte minun valtakunnassani syödä ja juoda minun pöydässäni, ja te istutte valtaistuimilla ja hallitsette Israelin kahtatoista heimoa.
31Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete;
31"Simon, Simon! Saatana on saanut luvan seuloa teitä niin kuin viljaa.
32men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre!
32Mutta minä olen rukoillut puolestasi, ettei uskosi sammuisi. Ja kun olet palannut takaisin, vahvista veljiäsi."
33Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død.
33Pietari sanoi hänelle: "Herra, sinun kanssasi minä olen valmis menemään vaikka vankilaan tai kuolemaankin."
34Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig.
34Mutta Jeesus vastasi: "Minä sanon sinulle, Pietari: ennen kuin kukko tänään laulaa, sinä olet kolmesti kieltänyt tuntevasi minut."
35Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet.
35Jeesus sanoi opetuslapsille: "Kun lähetin teidät matkaan ilman kukkaroa, laukkua ja jalkineita, niin puuttuiko teiltä mitään?" "Ei mitään", he vastasivat.
36Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og den som ikke har sverd, han selge sin kappe og kjøpe sig et!
36Silloin Jeesus sanoi: "Nyt on toisin. Jolla on kukkaro, ottakoon sen mukaansa, samoin laukun. Jolla ei ole rahaa, myyköön viitan päältään ja ostakoon miekan.
37For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende.
37Sillä tietäkää, että tämän kirjoituksen täytyy käydä minussa toteen: 'Hänet luettiin rikollisten joukkoon.' Kaikki, mitä minusta on lausuttu, saa nyt täyttymyksensä."
38Da sa de: Herre! se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok.
38Opetuslapset sanoivat: "Herra, tässä on kaksi miekkaa." "Riittää", hän vastasi.
39Og han gikk ut og vandret efter sedvane til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham.
39Jeesus lähti kaupungista ja meni tapansa mukaan Öljymäelle. Opetuslapset seurasivat häntä.
40Og da han kom til stedet, sa han til dem: Bed at I ikke må komme i fristelse!
40Tultuaan sinne Jeesus sanoi heille: "Rukoilkaa, ettette joutuisi kiusaukseen."
41Og han slet sig fra dem så lang som et stenkast, og falt på kne, bad og sa:
41Itse hän meni vähän edemmäs, kivenheiton päähän, polvistui ja rukoili:
42Fader! om du vil, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din!
42"Isä, jos tahdot, niin ota tämä malja minulta pois. Mutta älköön toteutuko minun tahtoni, vaan sinun."
43Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham.
43Silloin taivaasta ilmestyi hänelle enkeli, joka vahvisti häntä.
44Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.
44Suuressa tuskassaan Jeesus rukoili yhä kiihkeämmin, niin että hänen hikensä vuoti maahan veripisaroiden tavoin.
45Så stod han op fra bønnen og kom til sine disipler og fant dem sovende av bedrøvelse,
45Kun hän sitten nousi rukoilemasta ja tuli opetuslasten luo, hän tapasi heidät nukkumasta murheen uuvuttamina.
46og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse!
46"Mitä? Nukutteko te?" hän sanoi. "Nouskaa ja rukoilkaa, ettette joutuisi kiusaukseen."
47Mens han ennu talte, se, da kom en flokk, og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og trådte nær til Jesus for å kysse ham.
47Jeesuksen vielä puhuessa sinne tuli joukko miehiä, ja heidän oppaanaan oli Juudas, yksi kahdestatoista opetuslapsesta. Juudas tuli Jeesusta kohti antaakseen hänelle suudelman,
48Men Jesus sa til ham: Judas! forråder du Menneskesønnen med et kyss?
48mutta Jeesus sanoi hänelle: "Juudas, suudelmallako sinä kavallat Ihmisen Pojan?"
49Da nu de som var om ham, så hvad som vilde skje, sa de: Herre! skal vi slå til med sverd?
49Kun Jeesuksen seuralaiset näkivät, mitä oli tulossa, he sanoivat: "Herra, iskemmekö miekalla?"
50Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham.
50Yksi heistä iskikin ylipapin palvelijaa niin että tämän oikea korva irtosi.
51Men Jesus svarte og sa: La dem bare gå så vidt! Og han rørte ved hans øre og lægte ham.
51Mutta Jeesus sanoi: "Ei! Antakaa tämän tapahtua." Hän kosketti miehen korvaa ja paransi hänet.
52Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempel-vakten og de eldste som var kommet imot ham: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker;
52Sitten hän sanoi ylipapeille, temppelivartioston päälliköille ja kansan vanhimmille, jotka olivat tulleet häntä vangitsemaan: "Te olette lähteneet kuin rosvon kimppuun, miekat ja seipäät käsissä.
53da jeg daglig var hos eder i templet, rakte I ikke eders hender ut mot mig. Men dette er eders time og mørkets makt.
53Minä olen joka päivä ollut teidän keskellänne temppelissä, ettekä te ole kättänne kohottaneet minua vastaan. Mutta nyt on teidän hetkenne, nyt on pimeydellä valta."
54Da de nu hadde grepet ham, drog de avsted med ham og førte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte langt bakefter.
54He vangitsivat Jeesuksen ja veivät hänet mukanaan ylipapin taloon. Pietari seurasi häntä jonkin matkan päässä.
55De hadde tendt en ild midt i gårdsrummet og satt der sammen, og Peter satt midt iblandt dem.
55Keskelle pihaa sytytettiin nuotio, ja kun väki asettui sen ympärille, Pietari istuutui muiden joukkoon.
56Men en tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset, og stirret på ham og sa: Også denne var med ham.
56Muuan palvelustyttö näki hänet istumassa tulen ääressä, katsoi häntä pitkään ja sanoi: "Tuokin oli sen miehen seurassa."
57Men han fornektet ham og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne!
57Pietari kielsi: "Minäkö? Enhän edes tunne häntä."
58Litt efter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske! jeg er ikke det.
58Vähän ajan kuluttua sanoi eräs mies hänet nähdessään: "Sinäkin olet sitä joukkoa." Mutta Pietari vastasi: "Erehdyt, en ole."
59Og omkring én time efter stadfestet en annen det og sa: Sannelig, også denne var med ham; han er jo en galileer.
59Tunnin kuluttua vielä toinen mies väitti: "Kyllä tuokin varmasti oli sen miehen kanssa, onhan hän galilealainenkin."
60Men Peter sa: Menneske! jeg forstår ikke hvad det er du mener! Og straks, mens han ennu talte, gol hanen.
60Mutta Pietari sanoi: "En käsitä, mistä puhut." Siinä samassa, hänen vielä puhuessaan, kukko lauloi.
61Og Herren vendte sig og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu, hvorledes han hadde sagt til ham: Før hanen galer idag, skal du fornekte mig tre ganger.
61Herra kääntyi ja katsoi Pietariin, ja Pietari muisti, mitä Herra oli hänelle sanonut: "Ennen kuin kukko tänään laulaa, sinä kolmesti kiellät minut."
62Og han gikk ut og gråt bitterlig.
62Hän meni ulos ja itki katkerasti.
63Og mennene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham,
63Miehet, joiden käsissä Jeesus oli, pilkkasivat ja löivät häntä.
64og de kastet et klæde over ham og spurte ham og sa: Spå nu: Hvem var det som slo dig?
64He peittivät hänen silmänsä ja sanoivat: "Profetoi nyt! Kuka sinua löi?"
65Og mange andre spottord talte de til ham.
65Monella muullakin tavalla he herjasivat häntä.
66Da det nu blev dag, samledes folkets eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og de førte ham frem i sitt rådsmøte
66Kun päivä koitti, kokoontuivat kansan vanhimmat, ylipapit ja lainopettajat neuvoston istuntoon. Jeesus tuotiin heidän eteensä,
67og sa: Er du Messias, da si oss det! Men han sa til dem: Om jeg sier eder det, tror I det ikke;
67ja he sanoivat hänelle: "Jos olet Messias, niin sano se meille." Hän vastasi: "Jos sen teille sanon, te ette usko.
68og om jeg spør, svarer I ikke.
68Ja jos jotakin kysyn, te ette vastaa.
69Men fra nu av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høire hånd.
69Mutta tästedes Ihmisen Poika on istuva Kaikkivaltiaan oikealla puolella."
70Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: I sier det; jeg er det.
70Silloin he kaikki kysyivät: "Oletko sinä siis Jumalan Poika?" Jeesus vastasi heille: "Itsepä te niin sanotte."
71Da sa de: Hvad skal vi mere med vidnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans munn.
71Silloin he sanoivat: "Mitä me enää todisteita tarvitsemme! Mehän olemme kuulleet sen hänen omasta suustaan."